Hanne i New Zealand

Bye bye New Zealand

2010-03-30T01:26:00.003+13:00

Etter farvell, vasking og pakking, dro vil til Auckland for siste natt i NZ.
Beklager et rotete innlegg, men sitter i Singapore, klokka er natta nz tid, og jeg har vært våken og spillt bubblespill manisk i 9 timer og er ganske TRØTT!

Har altså kommet til Singapore, 4 timer til flyet går til Køben. Idiotisk nok hadde ikke endringene på flyet fra Køben til Oslo gått inn før i dag, så jeg rekker ikke flyet fra oslo til trivelige trøndelag. Resulterer mest sannsynelig i tog opp til oppdal så klart!

AnneLines billetter var på en eller annen merkelig måte kansellert fra auckland og helt hjem til oslo! Vi mekka det med litt skriking fra levanger-siden, så vi fikk iallefall fly for henne til københavn. Når vi kom hit til singapore fikk vi heldigvis mekka køben-oslo og, så nå er alt klart for oss å dra på påskefjellet!
Blir litt stress på Gardermoen, ettersom flyet til anneline går 15 minutter etter vi lander. Vi har ikke sjangs til å ta ut koffertene, så anneline løper og tar flyet, og jeg tar to kofferter opp til oppdal! Stress, men hva gjør man ikke!
Norskegjengen på avskjedsmiddagen vår etter sør-øyaturen! Fra venstre - Bertil, Anne Line, Ole Erik, Eli Anne, Olav, Ingunn, Gard og meg! I vømmøl og dala, så klart! HEI SKÅL

Da skal jeg og Will ta oss en velfortjent øl, før vi skal klemme istykker Grace og nettopp Will som stikker rett til London om to timer!

Endelig litt bilder!

2010-03-27T18:20:00.013+13:00

Baldwin Street, verdens bratteste gate! Karla Ness fra Canada (norsk opprinnelse så klart) og jeg gidda faktisk ikke å gå opp hele, så vi nøyde oss med bunnen!
Våre super-guider på sør-øyaturen, Brenda og Mandy (Brandy og Wiskey). De fikk selfølgelig t-sjorte som alle hadde signert på! Og bussen vår så klart!
Gjengen (ikke næzerne) i illusjonsrommet i Puzzleworld!
Nydelige plassen vi overnatta ved Mt. Cook!
Flott morgendis i Milford Sound. Fjellet i bakgrunnen er 1700 meter høyt.
Anne Line og Eli Anne hopper fra båten vi bodde på i Milford Sound. Vannet var iskaldt, nesten frysepungtet (14 grader), og jeg sto med 4 gensre/jakker å tok bilder. Galskap!
Utrolige nydelige lake etellerannet. Mt. cook midt i bildet, i bakgrunnen, med snø på! Vannet var klart og blått. (og kaldt!)
Hele Nevis-gjengen samla. Dingsen vi hoppa fra i bakgrunnen. Selvfølgelig måtte mange av oss kle seg ut. Harry (england) i tanga, Will og Will(england og wales) som supermann og mr. incredible. Rasmus og Dennis (danmark) som uidentifiserbare tegneseriefigurer. Grace(england) som huladame og meg med Dick-t-sjorta mi. Jeg og Bertil var eneste tøffe vikinger som utfordret sjebnen i nz's høyeste bungy!
Jeg hopper fra Nevis Highwire Bungy i Queenstown. 240 meter ned, bungy på 134 meter! Utrolig fin utsikt! Fin t-sjorte? Dick Of The Day!
Ole Erik i bungy, Queenstown
Pirattaxi på sør-polen! (Antarktisk Center i ChristChurch). Ole Erik, Olav og Eli!

Utsikten bak Christchurch. Veldig brunt og grått store deler av sør-øya, så utsiktene ble ikke så fine som de kunne vært.

Siste ku melka!

2010-03-26T22:33:00.002+13:00

Da har jeg melka mi siste ku, iallefall på Nya Zeeland! High Five og "kneppe kort" når vi var ferdige, sånn er det å jobbe med svensker! Kommer til å savne Åsa kjempemye, og ikke minst Anders, som alltid kommer å spyler vann på oss mens vi melker! Godt å være ferdig og, så har jeg en mindre ting å tenke på. Trodde aldri jeg skulle bli stressa, men nå føler jeg at jeg har altfor mye å gjøre på alt for kort tid. Kofferten min er FULL, og det er fremderles klær i vaskemaskina! Har faktisk 15 bøker her nede som jeg VIL ha med hjem, pluss de 10 filmene mine! Blir nok pakke hjem til Hegdalsparadisveien fra selveste Hanne Høgset i NZ.

Fredagskveld nå, i morgen drar jeg opp til Ole Erik, og søndagsmorgen kommer Gordon og plukker meg opp så vi får en siste dag og ei natt i Auckland. Planen var å shoppe det siste, men tror rett og slett ikke jeg har PLASS overhodet i kofferten! Helt sant! 3 håndbagasjer og over 30 kg i kofferten. Ganske glad da jeg fant Vakumposer på Warehouse i dag, så jeg fikk komprimert halvparten!

Skal prøve å skrive et innlegg MED bilder når jeg får kobla meg opp påinternetten oppe hos gutta!

Reiseanbefalinger!

2010-03-22T21:55:00.002+13:00

Steder du MÅ besøke om du reiser rundt i New Zealand.
(må skrive dette før jeg drar hjem og får tilbakelengsel til dette fantastiske landet)

North Island
-Tauranga, Mount Maunganui.
Den perfekte ferieplass. Bysentrumen helt ute på halvøya, omgitt av helt utrolige flotte strender, turmuligheter med fantastisk utsikt, shopping, barer, resturanter og trivelige folk.

-Rotorua
Kåret til New Zealands reneste by 7 av 8 år. Dette er vulkan-sentrumen av NZ, det stinker svovel og geysirer og varmekilder sender stim opp fra grunnen hvor du går.

-Tongariro crossing
Eneste av stedene jeg skriver om som jeg ikke har vært selv. Ringenes Herre-eventyr, nydelig natur. En fin fjelltur på rundt 6-7 timer.

-Mount Ruapehu
Aktiv vulkan. Utrolig flott å se den der den står. Typisk vulkanform, stiger rett opp fra bakken, 2700 meter høy.

-Gisborne, Tolaga Bay og East Pacific Highway
Østsiden av nordøya. Flott kyst å kjøre langsmed, selv om veiene er ganske irriterende. Besøk East Cape, som er verdens østligste pungt. Gisborne er den byen i verden som ser en ny dag først, og er plassen av NZ som ble oppdaget først av Captain Cook.

-Paihia og 90mile beach
Northland på Nordøya er fantastisk. Paihia er som en liten gresk ferieby. Paihia ligger i Bay of Islands, og er omgitt av hele 125 øyer. Dette gjør denne bukta utrolig flott.
90mile beach er stranda på nesten 16 mil, her kan man kjøre sin egen bil, leie offroader, sandbording og endeløst på endeløst med sandstrand.

-Wellington
For Ringenes Herre-interesserte. Ta en guidet tur rundt i Isengard og andre rare plasser som er filmet.

South Island

-Ferry Crossing
Ikke ta fly ned, ta ferga som går fra Wellington til Picton. Utrlolig fin utsikt. Hvaler, delfiner og utrolig seneario.

-Dunedin
Besøk Speight's Brewery (Ølbryggeri), der får du omvisning i ølbrygging, og GRATIS ØL-SMAKING. Drikk så mye øl du vil! Tap selv! Ta turen til Speight's resturant etterpå.
Baldwin Street, verdens bratteste gate ligger i Dunedin. Du får diplom når du har nådd toppen, enten løpende, gående, kjørende, syklende, på skateboard og andre rare ting. Gata er så bratt at de har laget trapp opp hele gangfeltet.

-Christchurch
Antarktisk senter, opplev en "ekte" sør-polvinter, se Roald Amundsen, pingviner og annet kult.
Christchurch er en av verdens største "hagebyer". Omtrent 35% av byen er plantet hage og parker. Den største parken på omtrent 800 hektar.

-Mt. Cook
Dette er besøksprioritet nr 1! Jeg har aldri vært på et så utrolig nydelig sted i hele mitt liv. Helt sant!

-Milford Sound
En vakrere fjord finner du bare i norge. 2000metersfjell stikkende rett opp fra fjorden. Krystalklart hav med delfiner svømmende rundt båten. Fosser på langt over 150 meter, store huler, lekende seler og masse annet. Ta evt fjellturen fra Milford Sound over til Queenstown.

-Queenstown
Action- og adrenalinsby! Nydelig alpinby, med masse bungy-muligheter, speed-båt, fallskjerm, rideturer, verdens største sving-huske, og alpinanlegg. Hele byen er laget i skifer ser det ut som!

-Canterbury plains
Flat platå på omtrent 200000kvm med dyr, korn og andre farm-greier som vi interesserer oss for. Blandt annet NZ's største ku-herd på 10 000 kyr som melkes hver dag for Cadbury Sjokoladefabrikk.

Jeg skulle blitt reiseguide...
Jeg skriver dette fordi jeg skal huske å si til folk som skal til NZ, hvor de MÅ dra. Så altså, skal du til NZ, ikke dra hjem før du har sett midt 90% av det jeg anbefaler. Det er så mye mer jeg skulle skrevet, så mange småplasser som er nydelige!

Action på jobb

2010-03-22T21:40:00.003+13:00

Ikke bare-bare å være tilbake på jobb! Ble henta på bussen i går av Gordon, han kjørte rett opp i shedet med oss, forklarte oss det, det, det og det. Nytt system her, må vaskes anderledes, sånn og sånn mat skal gies ut slik og slik, ei syk ku, vannlekasjer der OG der, hjerneskada kalv, 6 ødlagte gjerder, 1 nedblåst tre (motorsaga ligger i garasjen) og "vi har altfor lite gress til kua, hadet bra, ser dere jenter på torsdag!"
Så var han borte på sin siste ferie for sesongen. Dagen i dag startet en halvtime før planlagt. Åsa var så snill at hun ville hente kua i morrest, men ringte meg rundt kvart over 4. Jeg måtte møte dyrlegen med en gang, og kjøre han ut til enda en syk ku i paddocken. Bloted, altså oppblåst, dette tilfelle var det et eller annet organ i kroppen som gjorde at musklene ikke tar opp kalsium. Det gjør at kua ikke får svelgt, pustet ordentlig, rapa og ikke får ut andre slags avfall som avføring og luft i magen. Kua var omtrent en meter mer i omkrents rundt magen enn vanlig der hun lå stakkar. Dyrlegen pakka i henne noen sprøyter med over 1 liter væske. Plutselig var kua tynn og sprek igjen :D

Selvfølgelig var det ikke slutt der. Skulle sette stakkar 545 i en nabopaddock for å hvile over ei melking, men det viste seg at den paddocken var åpen i 3 ender. Det fant jeg ikke ut før etter melking, så kua var over alle hauger. 2 timer tok det å finne kua som faktisk hadde lagt seg i traktorskuffla i sola for å kose seg litt. Den var vel fin og varm fra sola allerede, forstår kua godt jeg!

Har stressa litt rundt i dag, må orientere meg litt i hva som skjer rundt om kring. Vi fant en kalv som har fått en slags hjerneskade! Ettersom det en såppas frisk som den er, vil Gordon vente til markedet er godt til å sende kalven på slakt. Greit egentlig, den vet jo ikke bedre stakkar. Må nevne at jeg og Åsa lå langflat på bakken å lo på oss indre blødninger av gangen dens. Stygt gjort, men sånn er livet!

Ellers har jeg lagt ut bilen min for salg. Allerede nå, 24 timer etter den kom på nett, har jeg 3 stk som har sagt "jeg kommer å kjøper bilen din, garantert". Har arrangert slik at alle kommer omtrent samtidig i morra, uten at de vet det selvfølgelig. Så slipper jeg å være den som krangler om pris. Teste det som testes kan!

Bare en uke til jeg sitter på flyet hjem nå. Er litt stressa faktisk. For det første er jeg skrapa blakk, så det blir ikke gaver til dere hjemme likavell. Så må jeg pakke kofferten min. Har garantert handla minst 30 kg nedi her, så jeg må legge igjen 36 kg her nede for å få med meg kofferten min hjem. Lykke til.

Bilder kommer ikke før kanskje på lørdag.

Milford Sound - Queenstown - Fox Glacier - Greymouth - Nelson - Wellington - Reporoa

2010-03-21T18:37:00.002+13:00

Fatter ikke hvordan det skal gå med dette innlegget, med det må vel skrives. (uten bilder nå også)

Milford Sound
Vi våkna i Te Anua i god tro om at bussturen skulle bli fin, kort og sov-bar, men jaggu kan selv 30 enige ungdommer ta grundig feil. God og vel 20 mil skulle kjøres, og etter en liten titt på kartet, så var Milford Sound en "blindvei", altså, den veien vi skulle kjøre i mange timer på, gikk ut til en liten plass helt ute ved en liten fjord i berømte Fiordland. Vi prøvde å sove, men ikke sjangs. Senil bussjåfør, forferdelige veier, 1000000 svinger, smal vei, masse turister og ET HELT UTROLIG FLOTT LANDSKAP, så ble det ikke mye søvn. Vi steig omtrent 1000 meter og ned igjen på turen, med fjell på over 2000 meter som reiste seg rett over oss. Så ikke engang toppen av fjellene ut fra bussvinduet.

Denne natten skulle tilbringes på båt. Backpackerbåt. Vi fikk en lugar helt for oss selv (alle 32 av oss),med 4 senger bak ei gardin. Sverger på at senga var 50cm bred, og avstanden mellom køyene våre var 30cm. Men selvfølgelig, etter 6 flasker vin fordelt på en liten gjeng på 4, hvem får ikke sove da?
Før fyllekvelden startet, var vi masse ut på dekk. Helt utrolig, sinnsyk fin fjord, skyhøye fjeller, mange på over 2300meter rett ned i vannet ved båten. Seler, delfiner og glade og idiotiske ungdommer som hopper ut i det 15grader kalde vannet. For å ikke å glemme tempraturen i lufta, vi var ganske langt sør, så rundt 15-18 grader, pluss søravind fra fjorden (sørpolen).
Jeg må få lagt ut mange bilder fra denne båtturen, kanskje den noen plasser slår norges fineste fjorder.

Dagen etter kjørte vi inn igjen, og rett i bussen, klar for en laaang tur tilbake til Te Anua, og videre opp til adrenalinsbyen Queenstown.

Queenstown
Elsket Queenstown allerede ved første blikk. En utrolig fin by, alle bygninger med skifer og naturstein, og brostein i gatene. En skikkelig alpinby. Når vi kom til hostellet vårt, måtte vi tøffe nordmennene stikke ut å rekke båten vår. Speedboat igjennom canyon i queenstown, i ei elv med vann på 5 grader. Brr! Helt greit å gøy, men det tok ikke bort nervene for oss som skulle i ilden senere i oppholdet.
Søndag, dag nr 2 i Queenstown gikk i shopping, vandring, og venting på at Gard og Kristian skulle komme til bungy'en rett ovenfor byen for å ta sitt tredje og siste hopp i Strikkhopp-triologien sin.
Mandag, og alle var nervøse. Dette var den store strikkhopp-dagen. De aller fleste skulle i ilden tidlig om morgenen, på Kawarua Bridge, som er verdens første bungy. Stakkar kjæresten min, som ble dehydrert av at han grudde seg så mye. Ble ikke bedre når vi kom til brua og så at 43 meter faktisk var ganske høyt. En rekke av oss betalte og gikk opp på brua, og alle hoppa! OleErik hoppa først, flinke gutten, nøla ikke engang på toppen der. Gutten med høydeskrekk værre enn mamma.
De andre norskene som hoppet var Eli Anne og Ingunn. Bare Olav og AnneLine som ikke hoppet av vikingene.
Vi dro tilbake etter de fleste var blaute av å bli duppa i 5graders-elva, for oss til å gjøre oss klare for Nevis Highwire Bungy. Så kreative vi er, så mala vi Will og Will opp med kroppsmaling, som Superman og Mr. Incredible. Grace i hula-skjørt og kokosnøtt-BH, og jeg i "Dick Of The Day"-t-sjorte. 10 av oss skulle opp i bussen som skulle frakte oss en time ut i ødemarken, og til de bratte dalene strikkhoppe skulle finne sted. Selv mener jeg at har man kommet seg ut til selve kassen vi skulle hoppe fra, kan man like gjerne hoppe. se link: http://www.bungy.co.nz/images/Nevis%20Highwire%20Bungy/Nevis-Bungy.jpg

Jeg gleda meg som en liten unge, og ble litt sur når jeg var lettest, og måtte hoppe sist, ergo, jeg måtte stå inne på "land", mens de tyngste hoppa seg ferdig. Når jeg kom ut, var det de letteste (de mest redde) som hoppa, så det var kanskje verd å være tynn for en gangs skyld.
Det viktigste vi måtte huske på, var å hoppe med hodet først, ikke beina først. (Grace hørte ikke den beskjeden).

Følelsen av å slippe seg ned i utsikten av 220 meter ned til elva under seg, i en bungy som førte meg ned 134meter av den var helt utrolig! Har film og bilder og alt sammen, som bevis på at jeg er tøffest i verden! Dette skal jeg leve lenge lenge på! Og mamma, jeg lover, dette var siste stuntet!

På turen tilbake var vi klare for øl! Øl øl øl! En liten dusj, så bar det rett ut på byen. Turen varte ikke så lenge, men likavell.
Morgenen etterpå startet tidlig, 0800!

Fox Glacier
Fox Glacier er en av NZ's største isbreer. Vi kom til Holiday parken ganske seint, så det ble en middag, kortspill, øl og senga ganske fort. Morgenen etter dro brevandrerne ut på isen, med 7 av oss left behind. Som vi nordmennene sa, var isbredvandring som å gå på toalettet for oss. Fox Glacier er et av stedene i verden som har mest regn, over 200 regndager i året. Flaks at bred-turen foregikk i strålende sol!

Greymouth
Greymouth var egentlig bare en stopplass på tur opp til Nelson, ikke mye skjedde her. Bare regnvær. Holidaypark med Spa-bad for slitne ungdommer med champis og greier.

Nelson
Vi ankom siste stoppested på Sør-øyaturen vår sovende. Alle par fikk utdelt et dobbeltrom for seg selv, så vi slapp å høre på spying, snorking, galskap og rot fra alle de andre. Etter 2 uker med 4-10mannsrom er man ganske sliten når man ikke engang får fred på dagene.
Vi hadde 2 netter i Nelson, så midt-i-dagen, dro jeg, Eli og Christina (tyskland) ut på ridetur med en lokal stall. Kjempeflott natur, litt action og flott vær. Fikk til og med hilse på King Theodon's hvite hest, for de som har sett Ringenes Herre.

Avsluttningsmiddagen var absolutt høydepungtet i Nelson. Lonestar-resturant med nydelig kyllingrett og masse øl. Vi nordmennene (8stk) er ganske høylytte har vi hørt, og når bursdagssangen til Feitze (cananda) skulle fremføres på alle språk, hørte de kun HHHUUUUUUUUUURRRRA FOR DEG SOM FYLLER fra oss kule norske. Slagere som "å så havna vi på fyllefest igjen, HEI SKÅL", og "HIV INN", gikk om og om og om igjen hele kvelden.
Kvelden fortsatte på en nattklubb. Jeg hater faktisk sånn dunk-dunk musikk, men det var omtrent bare oss der. Til og med Mandy og Brenda, som var guidene våre, var med oss. Karla (cananda) fikk overtalt DJ'en til å spille Swingmusikk, så vi fikk dansa litt vi vikinger også!

Nå er jeg hjemme i flotte huset mitt igjen, vært to lange dager med avskjeder, kino, buss, ferge, buss osv. På'ån igjen i morgen tidlig med vekkeklokka på 0330, så er det 5 dager med jobb, før jeg skal nyte de to siste dagene jeg har i New Zealand.

Christchurch - Mt. Cook - Dunedin - Te Anua

2010-03-11T17:50:00.002+13:00

Vet ikke helt om det foelses lenge siden jeg har skrevet blogg, men etter aa ha sett hvor mange plasser vi har vaert innom siden da, saa er det kanskje en stund.

Christchurch- Mt. Cook
Turen fra Christchurch og opp til The Southern Alps skulle vaere den lengste bussturen paa denne turen, og vi grudde oss egentlig litt. Maatte moete opp til bussavgang 0800, og regnet med aa vaere framme i halv 6 tia paa ettermiddage, medregnet stopp paa tilsammen 1,5-2 timer.
Vi kjoerte foerst 3 timer paa rettstrekk, flatt land, og til oss bonders store glede - med masse stooore maskiner, vanningsanlegg, rundballer og andre ting som interesserer halvvoksne gutter med ku-bakgrunn. Jorder paa jorder strakte seg ut i rundt 20-25 mil foer vi plutselig fikk se fjellene som reiste seg rett opp fra intet. Etterhver som vi kom oppover, fikk se snoen paa toppene, krystallklare, knallblaae innsjoer, knallsol, ingen skyer forsto vi at dette maatte vaere den flotteste plassen paa jord etter norge (saa klart).

Vi kom paa motellet vaart ved foten av Mt. Cook. En flottere utsikt har jeg aldri sett. Fjellene sto opp rundt oss, der hvor vi bodde paa en flat plate midt i mellom alt sammen. Om noen er interessert, google bilder fra fjellet og se selv.

Dunedin
Dagen etter tok vi bussen fatt igjen, og kjoerte ned til Dunedin. DEt var skyfritt og flott naar vi kjoerte fra fjellene, men straks litt lengre nede ble det taake. Litt idiotisk, ettersom vi skulle kjoere forbi Mordor og diverse andre Ringenes Herre-naturgreier. Heldigvis spilte de film for oss, saa turen ble ikke fullt saa kjedlig.
I Dunedin skulle vi vaere i to netter, og vi skulle besoeke SPEIGHT'S bryggeriet. Beer!
Skal skrive mer om det senere, kjedlig aa skrive uten aa faa legge ut bilder. VI besoekte ogsaa Cadbury-fabrikken, som er en sjokoladefabrikk. Fyll og tull og fanteri i Dunedin, foer vi i morges dro ned til Intercavergil og Bluff, som er NZ soerligste pungt og by. Lunsj og gruppebilde foer vi sov oss opp til der vi er naa, Te Anua.

I morgen drar vi opp videre til Milford og skal overnatte i baat i Fiordland.

Jippi! Har det superbra her nede, selv om feriebudsjettet gaar overraskende fort unna i oel og litt smaasuvernirer.

Da skal jeg gaa aa lage mat, det er nemmelig min tur i dag. Kanskje jeg er saa lur at jeg kvalifiserer meg til "dick of the day"-t-sjorta i morgen. Man vet aldri!

Reporoa-Wellington-Picton-Kaikoura-Christchurch

2010-03-07T19:18:00.003+13:00

Det har skjedd altfor mye siden sist bloggen ble oppdatert. Proever aa faa til en kjapp oppsummering her, saa husker jeg mer naar jeg faar lagt inn bilder naar jeg er kommet hjem.

Avreise
Morgenmelking paa onsdag var en kjapp prosess, da jeg kom opp i shedet kl 0500 hadde Gordon allerede melket 5 rader, saa det var kun 5igjen. Etterlengtet soevn fra 6 til ca 9, foer Ole Erik begynnte aa stresse med at jeg ikke hadde pakket enda. Avreise fra Reporoa opp til Rotorua, der bussen gikk fra, kl ca halv 12. Turen ned til Wellington ventet vi at skulle vaere ganske lang, men 6 timer gikk overraskende fort, til tross for tjukkfull buss, varmt vaer og snorkende, illeluktende mannfolk baade forran og paa siden av oss.

Wellington
Vi kom ned til hovedstaden paa ettermiddag/kvelden onsdag, kom oss inn paa rommet vaart, som faktisk var et 28mannsrom. Delte rom med 7 andre av "oss", og i tillegg noen saere, og noen dansker. Avreise dagen etterpaa var rundt 1, vi tok bussen til fergeleia, og fikk sjekka inn bagasje og steget ombord paa den utrolige fine og store ferga. Fergeturen Wellington-Picton er kaaret til verdens fineste fergeovergang, og vi skjoente fort hvorfor. Selv om jeg mener Hardangerfjorden og diverse andre norske fjorder er 10000 ganger finere, saa var det en fin tur. Igjennom en lang kronglete fjord, fikk se utsikten over Wellington fra baaten, sol, hvaler, delfiner, store sjoefugler og masse fine soete baater. Turen tok ca 3,5 timer.

Picton
Ettersom ferga 5mars var full, tok vi den den 4., bare jeg, OleErik og Gard. Naar vi kom til Picton la vi oss in paa et 6mannsrom paa en backpacker, kun iselskap med en gammel(65aar) canadier, som faktisk ahdde jobbet med norske sjoemenn hele sitt liv, og kunne litt om norge og kulturen vaar.

Turen starter - Kaikoura
Bussen plukka oss og de andre trainee'ene paa fergeleia 5.mars, og vi satte turen mot Kaikoura, som skulle bli foerste stopp. Vi var totalt 30 gale trainee'er, pluss to guider og bussjoefoeren. Veldig fin buss, skal nok faa sove godt paa den iloepet av de 14dagene vi skal tilbringe i den.
Tok inn paa backpacker i Kaikoura ogsaa, paa 4mannsrom denne gangen. Guidene hadde feilberegna, og bestillt to for lite senger til gutta, saa jeg og Eli Anne maatte ta gutta vaare i vaare senger. Helt greit, den var breiere enn enkeltsenta oleerik har bodd i i et halvaar. Dagen etterpaa var planen WhaleWatching, altsaa ut med baat paa hvalsafari. Vi vaaknet til et helvettes regnvaer, saa det ble det selfoelgelig ingeting av. (u)heldige delfingsvoemmere fikk turen sin, og sto opp halv 5 paa fridagen sin for aa fryse av seg raevva i sjoen. Sel-kajakkgjengen fikk ogsaa ut. Saa ut som de ogsaa hadde hatt en kald opplevelse.

Christchurch
Christchurch er soer-oeyas stoerste by, saa vi maatte visst tilbringe to netter i denne flotte byen. Velkomstmiddag (selv om det var kveld nr2) paa Speights-bar/pub-greier, med sang, spill, alkohol og kjempegod gratis mat og dessert. Turen deretter gikk til en pub. Saa gikk den kvelden og det feriebudsjettet...
Vi har 2. dag i ChCh i dag, ble plaga opp kl halv 9 i morrest for sightseeing sto visst paa plana. 3timers lang hit-og-dit i ChCh, med noen stopper for aa tussle igjennom noen parker og se litt paa utsikten. Hadde ettermiddagen fri, saa vi tok turen til The International Antarctical Center. Vi fikk hilse paa Roald Amundsen, seler og de andre fikk proevd seg i Antarktisk klima. Ikke vaerre enn norsk kanskje, selv om sandaler og shorts var litt kaldt.

I morgen gaar turen til Mt. Cook, som er det hoeyeste fjellet paa NZ. Etter hva vi har sett paa kartet er det ikke saerlig hverken sentrum, veier eller sivilisasjon der hvor vi skal bo, saa vi maa nok underholde oss selv.

Saa langt har det vaert en genial tur, skal proeve aa oppdatere mer senere, men som ejg sa om Mt. Cook, sivilisasjonen er ikke oppfunnet der oppe... lite internett...

South Island next!

2010-03-02T10:44:00.003+13:00

Da er det kun et lite døgn til jeg forlater min elskede pc og setter kursen mot nye eventyr.
Sør-øyaturen starter ikke før fredag, men må ta buss ned til Wellington i morgen, og ferga over til sør-øya på torsdag før bussen plukker oss opp på fredag sammen med 30 andre gale likemenn!

Blir desverre ikke noe bilder på nesten 3 uker(med mindre kameraet blir fullt og jeg må fram med ei minnepenn), men skal prøve å komme meg innom å oppdatere folk og fe om hva som skjer her ute i den lille verden.

Er forsatt sommer selv om vi har gått over til høst-måneder. Det ventes å være sommer-varmt fram til midten av april, så jeg er vel godt oppvarma når jeg kommer hjem til påske.

Da må jeg ut å melke ku!

Bilder!

2010-03-01T11:08:00.006+13:00

Flyturen min

Åsa og Anders fikk endelig hoppe ut av fly, Nora ble med også :)

Travel helg, SYKT BRA helg =)

2010-02-27T22:49:00.000+13:00

Travel helt, det hele startet med at jeg fikk en genial post på facebook. Nora Børø fra melhus har flyttet til Hamilton, NZ. Ettersom vi begge er forholdsvis spontane, hentet jeg henne på bussen fredagsettermiddag og tok henne med ut på landet. Litt øl, jabb, mat, hjemmelaget nz-pai og TV, ble det endelig lørdag, morgenmelking rundt midt-på-natta, ISKALDT for tida på morgenen. Åsa og Anders hadde bestillt fallskjermhopp på lørdag, så vi fikk overtalt Nora til å hoppe sammen med de! Spontane som vi er. Kjære Ole Erik kom ned lørdag for å bli med oss, dagen ble endelig varm, kanskje litt for varm etter min stil.
Mens vi ventet på at de skulle falle ned fra flyet satt vi å kikket i brosjyrer, og fant ut at FLIGHT X var i Taupo i helga.
Tenkte ikke særlig med på det enn at det hadde vært gøy å prøve å sitte på et sånnt super-fly. Når vi etter hoppet deres satte oss på en fin resturant ved Lake Taupo hadde FLIGHT X show over oss. Loops og ruller, stup og andre fancye stunt. Jeg gikk på "do", og kom tilbake å fortalte fansen at jeg skulle opp i lufta 14.30. Uheldigvis hadde jeg bestillt en stor posjon med mat, men tenkte den ble godt nok fordøyd innen 2 timer.

Flyturen var helt sinnsyk, kommer desverre ikke bilder før i morgen. Bare plass til meg og piloten, vi var utstyrt med fallskjerm på ryggen, over en redningsvest som skulle utløses når vi traff vannet. Masse spaker, pedaler og ledninger til og med i min "lugar" foran piloten som jeg raskt fikk opplæring i. Tror kanskje Ole Erik og Nora som sastt på bakken var mer nervøs enn meg når det var klart for take-off. Hadde først en nydelig tur ut til midt over innsjøen, så vi slapp å skade flere fallskjermhoppere som kommer som fluer. Vi startet med "enkle" ting som ruller og loops. Helt sinnsyke G-krefter, hadde til og med et "stuk" på nesten 9G-krefter. For en sammenligning så er den sykeste berg-og-dalbanen i verden på 1,5 G-krefter i 2 sekunder til sammen, jeg satt der oppe i 8G-krefter i 10 sekunder i strekk, 6 ganger!
Hadde et program som het "sport", og vi skulle prøve en "øvelse" i Advanced om jeg kanskje ville oppgradere. Helt syyyyyk halv-loop, altså han kjørte flyet vertikalt rett opp i været, omtrent 2000fot i 8,6G, snudde forsiktig på toppen, og stupte ned mot havet i 450km/t med 5 syke ruller! Så rett opp igjen, på syke (nesten) 9G's (man dør ved 11G), tok en framlengs salto-loop, med kjapp rull, og speeda opp til G-krefter bare på aks!
Maniac kult! Etter det lille advance-stuntet følte jeg nachosen kom litt opp i halsen, kanskje ikke så rart...
Vi hold oss til "Sport", til kanskje mammas store lettelse, og avsluttet det hele med litt hit-og-dit", før vi kjørte tilbake til flyplassen. Etter et par minutter måtte jeg be om spypose, flittig brukt. Hele måltidet kom opp, og alt ble bare velstand etter det. Showa litt ovenfor byen når vi kjørte tilbake, med en liten rull.

Vel nede på bakken fikk jeg en IDIOTISK beskjed. Kameraet som filmet i flyet, 4 frskjellige i forskjellige retninger, hadde gått dunken, så jeg fikk ingen dvd. De skulle se om de fikk fikset det, og eventuelt sende meg videoen av mannen som kjørte turen før meg, som hadde det samme programmet.

-kanskje likegreit, vil ikke vise hele verden at jeg sitter i cockpitten min å spyr i en plastpose heller. Man får iallefall se det kule jeg var med på!

Har fri i morgen, altså søndag, og mandag. Jeg og Nora planlegger sofa og OL i morgen på formiddagen, før litt gøy i Rotorua!

Som sagt, skal prøve å legge ut HUNDRE bilder i morgen :D

Heia Sverige!

2010-02-23T10:17:00.003+13:00

Den travleste dagen hittil har startet. Jeg sitter å ser at norge ikke tar medalje i stafettsprint, og planlegger resten av dagen. Hadde melking i morrest, startet dagen 03.30. Ettersom Åsa skal straks hoppe fallskjerm, må jeg ta all jobbinga i dag, helt greit forsåvidt. Men det skulle jeg gjøre kun hvis hun tok "etter-melkings-stenge-inn-kyr osv..", slik at jeg fikk dratt ned forran TV'n halv 8 for semifinalen. I den lille 20minutterspausen mellom semi og finale, måtte kua jages 2km, pluss et gjerde som måtte taes ned og flyttes til en annen plass. Så svett i ullgenser er det lenge siden jeg har vært.
Første dagen på 2 måneder jeg er såppas påkledd i dagslys, søravinden har kommet nok en gang. 15grader når det er overskya, 30 om det blir sol. Ingen mellomting.
I tillegg er det skihopp, som jeg må switche over for å se omtrent annethvert 5minutt, og er ganske fornøyd med bronse der og igrunn. Blir vel ikke mindre mobba nå som Sverige nok en gang er bedre enn norge i ski. Håpet er større i herrenes finale, hvor sverige ikke er kvalifisert. Da slipper jeg den byrden å bære.

Det er hardt å bo sammen med en hardbarka svenske i disse OL-tider. Ishockeykamp her i går kveld, Anders og Åsa var omtrent oppi taket under hele kampen. Til og med jeg ropte "HEIA SVERIGE" da... Samme som oss nordmenn om hos svenskene, vi unner hverandre seier om ikke hjemlandet vinner. Heller det enn finland og danmark osv...

Nevne en ting, har akkurat hørt 2,5 vers av ei Heia-sang norges patrioter på tribunen har laget for Northug. De prioriterte faktisk 5 minutter for å høre på trøndersk karsksang. "All the norwegians is showing off with their tribute song for the their skiers"

Har akkurat funnet ut at gode Gordon ikke har samlet inn Åsas timelister idetheletatt siden hun startet, og kommer ikke til å samle inn noen av oss sine idetheletatt. Likevell får vi betalt for 45 timer i uka. Han setter opp jobb til oss, som tilsvarer omtrent tid det tar å jobbe. Helt greit for oss, og STOR forskjell fra Dusky Farms, hvor de telte hvert eneste 5minutt jeg jobbet. Må bare nevne at jeg fremderles har 25 minutter for lite iforhold til timene jeg skrev. Håper virkelig de ikke krever at jeg kommer tilbake bare for de minuttene. -eller trekker fra kontoen min. Vet aldri!

Da skal jeg fortsette å se på "the norwegian sprinter, Northug!" og "Long legs Pettersen".

"The Queen from far far up north in Norway"

2010-02-21T22:20:00.003+13:00

Må nesten bruke stille-tiden til å kaste inn noen bokstaver her inne også. I stilletid menes det en OL-gren hvor sverige deltar og hvor norge ikke imponerer noe særlig. Ikke snakk om 30km skibytte her, men Ishockey. Åsa ligger omtrent på TV'n, jeg har endelig fått henne sportsinteressert. Var egentlig ganske gøy i morges selv om Northug viste fram sin sterkeste side av seg selv. Åsa surfet bokstavelig talt på sofaen i 15km! Og i medaljesermonien med "Du gamla du fria" for full hals. Ganske gøy å være to nasjoner i huset! I går var vi faktisk representert fra norge, sverige, canada og tyskland i sofaen vår, og swoopa 5 OL-kanaler for å følge med på alle nasjoner. Dumt for de andre at det var overtall i nordmenn!

Det er utrolig mye fokus på NORWAY og NORWEGIANS og VIKINGS og POLARBEARS og LUNCHBOXES på TV'n for tia. De har fått med seg at vi har desidert mest medaljer i OL-karrieren vår, at Bjørn Dæhlie har mest medaljer av noen andre OL-utøver i verden, at Northug er sinnsyk i spurten. Bjørndalen er "The King", og Svendsen er "The Crown Prince" her også, og for å ikke snakke om Bjørgen! "The Queen from far far up north in Norway". De har faktisk prestert å si at hun bor sååå langt nord at hun har ingen å trene sammen med. Ikke en gang treneren vil bo så langt nord, så hun trener (visstnok) mange måneder til sammen helt alene. Kult å si til folk at jeg bor lengre nord... Om dere ikke visste det fra før så har Norge snø hele året rundt i skogen, i byene er det rulleskifelt og sykkelfelt det samme, og skiskyting ble oppfunnet fordi vi kriga mot russerne på ski. Kan vel bare lure på hvorfor Kazakstan og slike land er gode i skiskyting...

Som sagt er de veldig opptatt av Norge, til Åsas store sorg. På alle skiløp (fortsett fra skybytte-løpet), så har de ikke vist navnet til en svenske en gang. Alle norske løperne er i fokus hele tiden, de nevner hele tiden at Northug har bilde av andre løpere rundt i hele huset sitt hjemme i norge, bare for å motivere seg til å trene mer, de har bakgrunnen til alle norske løpere. Jeg er sikker på at av alt OL-snakk, så er norge og nordmenn 50% av det.

Forutenom OL er det småting som skjer. Gordon har jeg ikke sett siden før jeg dro ut på tur. Han er på ferie en plass uten mobildekning, og det merkes at vi trenger han når det har gått vannlekasje i hovedanlegget for påfylling av vanntrauene på 60% av paddockene. Har stått i tilsammen 2 timer i dag, med støvelen nedi trauet for å få det til å fylles. Samme må gjøres i morgen før vi får grave opp røret med traktoren. Ikke kult å gjøre det i mørket. Naboen er heldigvis til god hjelp, men bare over telefonen, ettersom han er på sørøya, men med mobildekning.

Vår Sør-Øytur nærmer seg også med stormskritt. 5 mars setter vi oss på bussen vår, og der skal vi sitte i 14dager i strekk. Litt over 500mil skal tilbakelegges, og etter å snakket med folk som har vært med på akkurat den turen før om årene, er det fyll fra dag én. Glad jeg ikke er stordrikker, så kan jeg heller ta litt sladderbilder isteden. 30 gale traineer, alle kjenner alle, rundt om kring i øde sau-land for å se alt mulig slags rart. Har ikke bestemt meg om jeg skal ta med PC'n enda, blir vel mye å drasse på og passe på.

Har en storplan om å dra over sjøen rett etter sør-øyaturen, ettersom jeg har fri fram til jeg drar hjem. Planen er egentlig Australia, men Fiji, Samoa, og andre av de småøyene frister litt også. Spørs hva Oleerik vil, det er forsåvidt det samme for meg.

Ellers går tiden mest foran TV'n om dagene. Det er for varmt å tilbringe tiden ute midt på dagen, og vi er så heldige at vi har alle de "viktige" sendingene på morgenen og formiddagen.

Ingen bilder i dag heller, desverre, internetten vår yter kun et minimum av det jeg egentlig ønsker.

OL

2010-02-18T10:18:00.004+13:00

Mamma og pappa er sendt fra Auckland og videre opp til Hong Kong og skal være der i noen dager. Har hatt en super ferie, sett masse, slappet av, shoppa og hatt det gøy!
Siste dagen med fri i dag (torsdag), så er et jobb i en uke, før vi har frihelg igjen. Det skal ikke stå på fri, for etter den helga er det bare 2 dager med jobb før det bærer på SØR-ØYA! JIPPI!

Det går i OL for tiden. Vi er heldige å ha "SKY-tv" i huset vårt, så vi får inn alle OL-kanalene! Det blir ikke mye sosialisering de neste ukene fram til avreise.
Ganske gøy å høre på de New Zealandske kommentatorene, de har rett og slett lite peiling iforhold til de jeg er vant med på norsk TV. Selv om det faktisk bare er én og samme kommentator på alle øvelsene, er jeg kanskje litt imponert uannsett. Han kan utrolig mye om de forskjellige utøverne, også om Norge - Stornasjonen.

12 minutter igjen av internetten...

2010-02-15T00:43:00.007+13:00

Rart at jeg ikke har hatt "tid" til å skrive noe her, når jeg har vært småturer innpå internett annenhver time siste dagene.

Ligger på Luxury Appartments i NYDELIGE Mount Maunganui i Tauranga. Har vært her siden torsdag, og utsjekkingsdag blir i morgen, altså mandag. Som mamma også sier, er dette den fineste plassen på jord, det vises kanskje på bildet. For de med greie briller på nesa, ligger vi på hotell/motellet helt ved foten av fjellet, vegg i vegg med "twin towers", de to små tårnene der ute på høyresiden av halvøya. Havutsikt, kan se ansiktsutrykket på folk som bader på stranda, kan lukte maten til mannen som spiser på resturanten nedenfor oss, og for å ikke snakke om detajlene rundt badetrusa til DE 100 MANNFOLKA SOM HAR KONKURRERT I SURFE-BADEVAKT-KONKURRANSEN her i helga. Rett utenfor døra vår. Egentlig glad jeg ikke har en sånn slitsom jobb, tenk å konkurrere i varmen her, når vi på tribunen får heteslag. Har selv hengt på sofaen de siste dagene med noe jeg tror er heteslag. Feber og litt diverse dehydrerte greier, og ikke særlig glad for at airconditionen ikke kjøler ned HELE den store leiligheta vår på sikkert 70kvm.

Har slappet av her i mange dager. Mamma og pappa har fremderles ikke helt (etter min mening) klart å snudd døgnet, så de er oppe tidlig om morgenen, og går rundt, eller oppå The Mount, kallenavnet på fjellet vårt her uttpå.

OleErik har tilbringt 5 dager av ferien sin sammen med oss, til min store glede, og det ser ut som han går kjempegodt overens med både mamma og pappa. Ikke så vanskelig når han drikker BÅDE øl og konjakk kanskje...

(prøver å publisere litt innlegg hele tiden her, har ikke helt minuttoversikt over hvor lenge jeg ha igjen av internetten min, så kom det ser litt uferdig ut, så kommer det mer i morgen)

Gard og Anne Line har også okupert sofaene med dyne i noen døgn, som var helt greit for mamma og pappa sin den,kan ikke kaste bort en kvadratmeter av leiligheta visstnok!

I morgen setter vi kursen mot Auckland, hvor vi skal være den siste natta og dagen mamma og pappa har igjen i NZ. Siste shopping og å for å prøve å få mamma oppi Sky Tower for å se den fantastiske utsikten.

Sender de på flyet tirsdags kveld, og da er det rett hjem til en fridag før kua savner meg igjen. Ikke lett å være en slags bonde når man har mest lyst på fri! Bare noen uker igjen til fri igjen, så faktisk, om jeg regner litt på det, er det ikke mer enn tilsammen 2,5-3 uker igjen med jobb før jeg er ferdig på New Zealand. 7 uker til jeg sier farvell til Reporoa, og inn der skal jeg ha 3-4 uker ferie og!!
Kjære vene, det er ikke farlig når alt er bare velstand!

Wai-o-Tapu

2010-02-09T13:57:00.004+13:00

Har kommet til motellet vårt i Rotorua. På tur opp hit fra Reporoa besøkte vi Wai-o-Tapu, et vulkanområde.
En grønn innsjølignende bobblende svovel"basseng"-ting. Vet jo aldri hva man skal kalle sånnt. Wai-o-tapu er verdens mest fargerike vulkanske områder, og stinker utedo. Svovel, bobblende, kokende gjørme, kokende vann, kokende elv/bekk og gul innsjøstrand som det ikke er anbefalt å bade ved.
Her er en av de større vulkaninnsjøene. Siste utbrudd (mer enn bare bobbling) var i 2002, hvor den dekte et par kilometer omkrets med illeluktende svovelvann, gjørme, aske og små steiner. Fine stier var lagt opp rundt området, med mange skilt som advarte mot å forlate stien. Ingen skillt om at man DØR om man hopper uti den 300 grader celsius varme gropa.

Har også vært å sjett litt på farmen jeg bor på. Her er et bilde av Blue i aksjon. Dette er fra før mamma og pappa kom. Jeg flytta kalver,og en kalv snudde plutselig og var på full fart ned veien. Før jeg hadde oppfatta hva som hadde skjedd, var Blue på plass. Bare flaks at jeg fikk knipsa et bilde av det, han ordner biffen som regel uten beskjed fra meg.

I kveld skal vi på Maori-show. Middag og framvisning hele kvelden. I morgen går turen til Saue-show og Cat-museum for gutta sin del.

Unni og Lars på New Zealand!

2010-02-07T21:52:00.000+13:00

Da har jeg fått mamma og pappa i hus! Sto opp 03.00 i morrest for å hente dem i Auckland! Etter litt rot for å komme oss ut til motorveien kom vi omsider ned til Reporoa etter en 3timers kjøretur, etter frokost og utallige sigaretter senere.
Har tatt de med en runde på gården på 4hjuling for å se på "farm-ordningen", sett på kalvene og på melkingen. Mamma var veldig fasinert av hvordan kua går og hvordan melkinga fungerte. Hun kjørte til og med 4hjulingen vår helt selv. En avkoblenes jobb å ha, hvis man ikke velger kontoryrket. En slags sodd til middag, laget av diverse ukjente grønnsaker, og turnips plukket fra kuas egen fõråker.

I morgen går turen sørover til Taupo, hvor planen er litt shopping, café ute ved innsjøen, se på litt vulkanaktivitet og andre rariteter.

På tirsdag setter vi nesen opp mot Rotorua og motell, slik at vi får et litt kjøligere rom, ikke en seng som må pumpes opp med luft og myggnetting. Da får vi mest sannsynelig god nok internett til å legge ut bilder, så det kommer enten bilder på mammas facebook, min facebook eller på bloggen. Eller kanskje alle.

Sol og heldigvis litt skyer, rundt 25 grader i skyggen, iskald pils, vindstille og et flott tørt land!

Kald øl.

2010-02-06T16:49:00.003+13:00

Da har jeg ferie igjen. Har ikke tid til å skrive så mange ord her. Mamma og pappa lettet fra et regnfullt LAX nå, på tur ned til hete 34 grader, sol, et par skyer og KALD ØL!

Henter de i morgen tidlig halv 6, og kjører rett ned til mitt VARME hus. Altså, jeg må stå opp kl 03.00, og er helt sikker på at det ikke gjør meg så mye mer enn å stå opp 03.30.

Kommer med masse bilder både her og muligens på facebook. Skal sende med en minnepenn hjem med mamma og pappa og, så får dere se alle hemmelige, ukjente og internett-sensurerte bildene.

FERIE!

Innlegg nr 100.

2010-01-31T15:57:00.004+13:00

Da er jeg på mitt innlegg nummer 100. Foruten et par innlegg som ble skrevet før jeg dro, har jeg faktisk klart å avsette utallige timer her nede, for dere der hjemme. For å skrive hva som skjer, hva jeg gjør, og at jeg har det bra. Bloggen har også vært for min egen del, som en dagbok jeg kan se tilbake på i morgen, om ett år, eller om 10 år.
Har vært borte fra norge i nøyaktig seks måneder, og for dere som savner meg, et halvt år i livet deres er forbi, uten meg. Haha! Hvis alt går etter planen, kommer jeg hjem tirsdag i påska, som er 2.april. Det er kun to måneder unna. Helt sykt at jeg har vært her 3/4 av tida mi her nede.
Mamma og pappa kommer på besøk om ei uke, da har jeg fri, så er det hard jobbing igjen til vi drar på felles busstur rundt Sør-øya i et par uker i mars. Noen dager jobbing igjen, så er det hjemreise.

Alt jeg skal rekke på den tiden. Det er så mye jeg ikke har gjort. Men ejg har gjort mye og da, jeg skal ikke klage.

Åsa har hatt ferie siste uka, så jeg har jobbet alene. Helt greit, og alt har gått etter planen. På onsdag hadde vi gravidtets-testing på alle kyr, inkludert de som har vært "tørre" i ett år. 23% var tomme, så de fleste av de blir sendt som hundemat iløpet av de nærmeste ukene. Juhu, ettersom det blir mindre kyr å melke.

Vi "tørrla" 23 kyr på fredag, som vi sorterte ut av de tomme som var skadet, gått på antibiotika, hadde for store jur til å trives og diverse. Hoppet over 32 timer med melking for de stakkar dyrene,så tok vi de inn igjen for behandling. Sprøytet oppi juret deres, en sprøyte i hver spene med en planding av penicilin og protein, som gjør at de slutter å produsere melk, og til slutt en sprøyte med "teat-seal", som kan oversettes til jur-tetter. Det lignet mistenkelig mye på spakkel, kjentes sånn ut og.

Nå har jeg frihelg! Stakkar Gordon som melker alene, og har all jobben alene i helga, men det er rett og slett ikke min buissnes har jeg bestemt meg for. Fikk fri på mandag og, eller, han BA meg om å ta fri på mandag, ettersom det er helligdag, og han har måttet betale meg dobbelt om jeg jobba. Auckland har bursdag. Hurra for Auckland.

Åsa kommer tilbake på onsdag, da er det bråjobbing fram til lørdag før jeg tar bilen min og setter snuten mot Auckland Airport for å hente Høgset 1 og 2.

Blue!

2010-01-26T15:47:00.003+13:00

Er imponert over Blue, hunden vi har på gården. Etter Gordon overtok gården og Blue fra foreldrene sine, har han kommet litt ut av spessialtreninga si, men det er utrolig hva en slik hund kan gjøre på en gård. Han er en hund av rase New Zealandsk Huntaway-hund, og er avlet fram som arbeidshund. Det eneste Blue "mangler", som han ikke har villet siden han var valp, er å sitte på motorsykkelen. De aller fleste gjeterhunder i NZ og Aus sitter bak på motorsykkel, firhjuling, trakor eller pickuper når de skal fraktes ut til "arbeidsplassen".

Slike hunder er trent opp til tre hoved"ting".
"eyening", som betyr stirring.
"stalking", etterfølge og smyging
og "heeling", som gjør at hunden går å biter etter hasen på dyret, i dette tilfellet kyrne, når han vil ha oppmerksomhet.

Alle hundene blir opplært av sin forgjenger. Selv om shepherd-hundene lever og arbeider til de er 10-14 år, skaffer eierne gjerne en valp allerede når opplærer er 8-9år. Valpen blir med ut hver eneste dag, og blir opplært av hund og leder. De har ikke like lange arbeidsdager som den fullt utlærte hunden, og blir opplært rolig og en ting av gangen.

Disse hundene er opplært til å være sin leders høyre og venstre hånd i innsanking, leding og utskillning. Forskjellige plystremåter, håndbevegelser, og i Blue sitt tilfelle, ord og setninger, brues til de forskjellige oppgavene arbeidshunden skal utføre. Det er veldig viktig å ikke gjøre hunden til et kjæledyr før den er helt ferdig utlært som shepherd-hund, nettopp fordi den skal arbeide. Hunden tar seg fram i bratte fjellskrenter, i myra, over elva og over skogen lettere enn hest, motorsykkel, firhjuling, menneskeben og så videre.

Når vi er ute å henter ku, gjør Blue det han er opplært til- henter inn dyr. Det er hans daglige arbeidsoppgave. Når vi roper "way back, bring them in", løper han bakerst i paddockene, sanker inn kua, og fører de til utgangen. I melkestallen bjeffer han frem trege kyr, henter inn kyr bakerst i "yarden", og hjelper oss generellt med å holde kontroll,selv om kua er totalt innesperret uannsett.
Kommandonen Blue kan, som jeg også kan er:
"way back" -at han skal løpe rundt og til den bakerste i flokken
"bring them in" -ut igjennom inngangen, fra meg
"bring them up" -mot meg
"stay" -bli
"stay behind" -følg etter meg, men bak sykkelen
et fløytesignal på sykkelen -få kua til å gå fortere
to fløytesignal - få bakerste kua fram, gjerne med heeling(bite i hasen)
"turn" -snu flokken (får han beskjeden, gjør han allt i hans makt til å få det til, selv om det er 600 kyr langs veien som er 4-5 meter bred)
"wrong way" - en annen vei, se på mitt signal
Også noe peking, da Blue alltid har øynene på oss når vi roper hans navn.

Selv om dette er de vanligste arbeidsoppgavene, kan han utrolig mye annet. Siden Gordon, og uheldigvis(synes Brian) Jackie, overtok har han fått lite trening til de små tingene som er ytterst dødsviktig når de t gjeller.

Brian tok meg med over til nabogården i dag, for å vise meg hvordan en EKTE gjeterhund skal fungere. Naboen tok meg og Brian med i pickuppen, hunden, Frya, satt bak på platten. Han viste oss rundt på gården, og at det sto 3 kalver i hver paddock. Alt er helt greit når de kalvene skal sankes inn, bortsett fra de 3 eller 6 stk som står sammen med kyrne. Mens vi kjørte bort til paddocken hvor kyrne sto, var det en paddock med 2 kalver i, og en med 4. Kevin åpnet vinduet og sa: Frya, det skal ikke stemme det antallet, gjør det det? - Helt vanlig stemme,akkurat som om han snakket til oss. Hunden hoppet av, stakk i den paddocken hvor det sto 4 kalver, valgte ut den han ville ha av de, og jaget den inn i paddocken der det sto 2 kalver, og løp og hoppet oppi pickupen igjen.

Da vi kom til ku-paddocken, plystet Kevin en beskjed, gikk ut, åpnet paddocken og slapp Frya inn. Iløpet av 4 minutter hadde hun skillt ut mammadaltene fra kyrne, jaget de oppi et hjørne, jaget bort kyrne, og fått kalvene ned langs gjerdet og ut til oss. Helt utrolig å se på, øynene til hunden var 100% konsentrert hele tiden. Slike hunder drikker ikke, eller gjør ikke fra seg hvis de er opptatt. Kun når de får beskjed fra eier om å ta seg et fem-minutt av.
Denne hunden satt også bak på motorsykkel og andre transportsmiddel for å spare energi.

Noen hunder her nede kan faktisk også åpne åpningen på en paddock, og føre dyrene til shedet uten at vi har satt opp sperringer overalt. Så lenge de ser eller hører sin leder eller vet hva de skal gjøre, er det arbeidsplassens begrensning. Dersom en slik hund ikke får sin daglige aktivisering, begynner den å gjete fugler, biler,barn, motorsykkler og lignende.

Blue var en gang en aktiv gjeter, nå har han over halve dagen fri. Da bruker han sin dyreabre ferie til å sitte å se på grisene vi har i en liten bås på gården. Tror han rett og slett håper på at de endelig bryter seg ut så han får noe å gjøre.

Er superimponert over Blue, og de andre hundene her, men er også glad for at Blue stikker innom for klapp og klø innimellom.

Another day, another dollar!

2010-01-26T11:40:00.002+13:00

Jeg er rett og slett superhappy for at det er helligdag neste mandag, og at jeg har helga fri. Det har vært hektisk i en uke, når Gordon har vært bortreist, og nå når Åsa har dratt på ferie, er jeg så å si alene på gården. Gordon er her, men ettersom Jackie er i england, og aldersgrensen på å være hjemme alene i NZ er 13 år, må Gordon være hjemme med barna for det meste.

I går var første dagen til Åsa ut i ferie, så hun sov til rundt 2. Gordon var i Auckland for å hente bil, og jeg var alene. Fikk beskjed klokka 11 at jeg måtte være i melkestallen med kyrne klokka 12 blank, da skulle det komme en avløser for å hjelpe meg med melkinga. Normal tid er kvart på 1 ca. Det tar omtrent 50 minutter å kjøre inn ku, og jeg var utpå et jordet i traktoren 3km unna gården. I innkjøringa fant jeg en stakkar liten ku som hadde skadet seg. Mulig falt ned en skrent eller noe, slått buken sin, og fått en stor kul på sia av magen. Gordon ba meg ringe dyrlegen, starte opp datamaskinen for å drafte(når kua går ut av melkestallen, tussler de ut til paddocken sin. For å drafte ut, har vi en datamaskin som sorterer kua ut fra en føler som tar øremerket deres, og legger ruta deres inn i en sykepaddock) ut kua, og bli igjen til dyrlegen skulle komme etter melking. Avløseren min var en liten treg jente, som brukte dobbelt så lang tid på å sette på maskin som meg, og som brukte opp alt vannet i spyling etter å ha brukt en slange. (vi bruker normalt 7). Helt sinnsykt, og henne skal jeg melke med to ganger til.

Stakkar kua hadde en byll på magen, og når dyrlegen skar den opp, klarte han å fylle to litersmål med "puss", altså verk, og enda så rannt det i 10 minutter etterpå. Ekkelt! Mannen ga meg et lynkurs i å sette sprøyter, ettersom jeg har hovedansvaret for melkinga de neste 3 dagene.

Dags for dagens oppdagelse:
Var oppe på middag til Sue og Brian, foreldrene til Gordon, i går. De hadde masse kunnskap og greier om hvordan gården har vært oppgjennom årene, og på hvor mange kyr som går sine vante dager på denne øya.

Pr. 01.01.2010 var det 35 140 000 melkende kyr på NZ fordelt på rundt 10 000 bønder.. Det utgjør (skal man ta etter gjennomsnittet) at 210 000 000 liter melk blir levert hver eneste dag. I løpet av et år (om man ser bort fra at kyrne her nede er tørre i ca 6 uker) leveres det over 76 MILLIARDER liter melk. Ut av alt det er det faktisk kun 4,2% som konsumeres i New Zealand som melk, smør, yoghurt, ost, melkepulver og annet dritt.

Det er ca 9000 mennesker i landet her som er ansatt på "dairyfarms", altså melkeku-gård, som driver med melking. Det er selvfølgelig sett bort fra de som hyrer inn svart hjelp fra malaysia eller noe. Dess mindre og mer upraktisk gården er, dess flere ansatte må til, sett i en rar vinkel.
De store melkegårdene på sør-øya har ofte karusellmelkere, plass til 80 dyr med automatisk kopp-påsettere- og avtagere. Der jobber det kun én-to personer. På drittgårder med 300 kyr og masse tungvindte løsinger, må det 3 til for å få ei melking til å gå rundt.

Om det ikke bare er mange kyr på NZ, kan jeg si at det er ved siste opptelling, 66 millioner sau, 3 millioner hester, 5 millioner "gårds"-hjort, 16 millioner geit og i overkant av 2 millioner Alpacas(lama for ull). Ikke glemm at det er omtrent 80 millioner possums, og 160 millioner kaniner og harer.
...og i underkant av 4 millioner mennesker...

Livstegn!

2010-01-23T21:12:00.002+13:00

Jeg lever, bare er litt sløv til å skrive.. Kommer mer når jeg ikke er hekta på The Sims, Prisonbreak, film, TV og å sove! Og boka mi!

mat...

2010-01-20T11:31:00.003+13:00

Ensformige dager som aldri er like. Når vi melker ku på ulike tidspungt hele tiden, går døgnet i snurr, arbeidet må gjøres dobbelt den ene dagen, og er travel på den andre dagen. Tidlige morgener (03:30), jobbing midt på dagen, og melking sent på kveld samme dag, for å så stå opp for å ta unna arbeidsoppgavene klokka 09:00 og melking kl 12.00. Vi sitter stort sett enten på traktoren, motorsykkelen eller firhjulingen hele dagen når vi ikke melker. Går ikke en meter mer enn nødvendig her.

Gordon og familien har vært borte siden vi kom hjem på lørdagskvelden. De er oppe på en øy nord for Auckland, uten dekning og internett. Åsa og jeg er sjef, hun må lære meg opp litt, ettersom jeg skal være helt alene på gården når hun og Gordon har ferie samtidig i noen dager. Det er alltid litt action som skjer når storsjefen er borte. Feks at kua hadde fått opp grinda på paddocken sin selv, og 400 søte små sto på plena til Jackie, spiste PK av skuffla på traktoren, terga grisene, spiste muggent høy, sto inni låven som det er STRENGT FORBUDT å være inn i, et vindkast kan rive den ned, og sist men ikke mist, opp langt veien, inne på sagbruket og på plena hos naboen. Innimellom takker jeg meg lykkelig for at vi har så god hjelp fra Blue, hunden vi bruker til å gjete ku. Ellers starter vi igang pencilin- og antibiotikakur på kyr, setter sprøyter, kjører bort døde dyr, ringer dyrlegen, ser til kalvene, sveiser ødelagte vogner, mekker pungterte dekk og krangler med en traktor som er tom for strøm.

Har sykt mye mer ansvar og arbeidsoppgaver her enn på forrige gården. Fikk ikke røre traktoren med ildtang, ikke fylle bensin på plenklipperen, og iallefall ikke klippe plen med den!

Ettersom Jackie er borte, slipper vi maten hun serverer. Ikke at den er så ille, men det er meget lite, feilposjonert, ingen saus, krydder eller smak. Jeg og Åsa laget Kjøttfarsbullar i går, nesten som kjøttkaker, bortsett fra at kjøttdeigen her smaker 50% ingenting, og resten tilsetningsmiddler og e-stoffer. Hun har også fått et dødsfall i familien i england, hvor hun kommer fra, så hun reiste dit for 2 uker. Tviler på at Gordons mat er bedre, men det er lov å håpe.

Kalv utenfor sesongen!

2010-01-12T16:37:00.002+13:00

I følge Ingvild er jeg dårlig til å oppdatere, så må vel slenge inn en update. Er back to work og alt går som smurt. Har fått meg en splitter ny motorsykkel som jeg er ut å ræser med om dagene.
Akkurat i dag er anneline på besøk, hun skal hente gubben i morgen, så hun har fri i dag. Snill som hun er så ville hun melke sammen med meg i dag, så Gordon og Åsa fikk fri :)
Altså, da skal jeg og anneline melke kua vår helt alene i kveld, det blir gøy! Jobba litt i ste også, og anneline er sjokkert over at jeg bare kan få en telefon fra vertsfar med beskjed om hva jeg skal gjøre, og gjør det. Selv om jeg ikke har gjort det før. Ganske gøy!

Ellers er det lite som skjer. Eneste at vi fikk kalv i går. Litt utenfor sesongen, i og med at den er mellom juli-september, så kom lille søte gutten i januar. Ganske søt til det sa "bang" og gutten var død. Ingen vits å ha kalv når man ikke kan bruke den til noe visstnok.

Bilen går som smurt, litt dårlige hjullager og diverse, men den berger nok til jeg er forlatt landet.

Som de fleste vet kommer mamma og pappa på besøk i februar. Forlater kalde norge og kommer til vær-uforutsigbare New Zealand. Sør-Øya turen nærmer seg også med stormskritt, mindre enn to måneder til avreise. Det blir 10 dager med buss rundt sørøya på NZ med aktiviteter hver dag.

Roadtrip!

2010-01-05T19:23:00.008+13:00

Da sitter vi i Whangerei, den største byen nord for Auckland. Ikke store tassen dette, men de har et par pubber, ca 1000 (fulle) moteller og hosteller, og en butikk. Nesten som Melhus.

Har vært på reisefot siden Lørdag, og hadde pr i dag kjørt litt over 100 mil.

Det er supervamt og steikende sol, men likevell masse vind på kysten. Har besøkt 90mile beach (som man ser på kartet, så ligger den langs hele den lange lille biten helt nord på nordøya, og er rundt 15mil lang) Fartsgrensa på stranda var 100kmt, og til og med corollan min fikk prøve seg på sanda! Ole Erik måtte visst lese kart på stranda og..

Besøkte òg Cape Reinga, som er det norligste pungtet på New Zealand. Uheldigvis var det tåke og regnvær, så vi så ikke fyrtårnet før vi skalla inni det. Ole Erik prøvde å se om han så hvor Det Tasmanske hav og Stillehavet møttes, men det var litt vanskelig når det blåste saltvann. Vannet var visst samme farge og...

Bilde over er Hole in the Rock, som vi kjørte en slags dårlig speedboat igjennom. Kaldt var det å... Bra hull...

Internetten er ikke den beste nord for Auckland, så fikk jo aldri koblet på etter innlegget ble skevet og skulle publiseres. En dag er gått og vi er kommet til Hamilton. Gutten insisterte på motellrom, med egen do. Her er det aller vanligst å bo på hosteller eller backpacker, hvor vi deler alle faciliteter med andre rare ungdommer.
Heldigvis var det bobblebad og stort kjøkken. Og gratis internett!

*trykk på bildene for å få de forstørret.

Ut på tur!

2010-01-03T09:53:00.003+13:00

AnneLine blir kasta uti bassenget av guttene, kommer ikke ustraffet fra!

Kommer flere bilder!

Er på ferie! 90mile beach, northland, nord av nord på nordøya!
Venter delfinsvømming, surfing, soling, strand og øl!

Ferie!

2009-12-28T19:46:00.001+13:00

Det er en grunn til at jeg ikke er så hissig på blogging for tiden, selv om jeg har mange mange timer fri midt på dagen hver dag. Enkelt svar: Prison Break. Jeg har fått hekta på Prisonbreak, og heldigvis for meg, så har jeg alle fire sesongene tilgjengelig.

Første juledag var som forventet. En relativ enkel lunsj, til julelunsj å være. Så en varm melking midt på dagen, før jeg og Åsa kræsja i sofaen, hun med julegaven sin, The Sims, og jeg med Prisonbreak.
Julemiddagen på julaften var så godt som takeaways. Butikkgrillet kylling, med brød og litt salat.
Det er finvær for tiden, litt for fint ifølge bonden. I går kveld opp til middag ble jeg møtt med et glass champagne. Det regnet! I stor forskjell til min "gamle" vertsfamilie, som HATET regn, feirer de med champis når det regner her. Det har vært tørt i over en måned her, det vil si at gresset vokser dårliger som fører til at kua melker dårlig. Når det ikke regner, er det lite vann i nærheten, vi får ikke vannet paddockene, det er ikke nok vann til å spyle og vaske ned helt 100% etter melking, bare så vidt nok til å holde vanntrauene i paddockene fulle til kua. I dag har det regnet konstant, og det er varmt og herligt. Etter melking i morrest, møtte jeg og Åsa opp kl 9 for å jobbe, men vi fikk beskjed om at vi hadde ferie! Fra i dag av, og til 7.januar skal jeg nyte en velfortjent ferie.

Nyttårsaften blir i Gisborne, og da blir vi de første i hele verden til å se ett helt nytt år! Etter det blir det muligens tur helt opp til nordspissen av nordøya, en ganske lang kjøretur, men der oppe er verdens største og mest spetakulære strand og sanddyner. Sandbording (snowboard på sand), kitesurfing(surfing med en slags fallskjermgreier) og bading!

Ellers er det lite spennende som skjer. Jeg ble stoppet av politiet en kveld i Rotorua(byen) faktisk. Kjørte i mitt fornøyde tempo da jeg så blålys og sirener bak meg. Han blinket meg inn, og så pliktoppfyllende nordmenn er, så stoppet jeg. Han spurte litt strengt om hva fartsgrensen var i byen, og når jeg svarte "60kmt???", så kunne han opplyse meg om at jeg hadde kjørt i 71! Etter en alkotest og framvisning av det flotte førerkortet, ønsket han meg god tur videre, en god kveld og et godt nyttår. Ingen bot! Juhu!

Da skal jeg stikke i dusjen for å få av meg litt vel mye kudritt, vaske litt klær, pakke og dra opp til Roy Rd, Tawa Ridge Palace, som huset til gutta heter!

Godt Nyttår!

Halvveis!

2009-12-24T14:49:00.003+13:00

Klokka er 15.00, det er julaften, jeg er ferdig på jobb og ligger på sofaen. Akkurat som jeg skulle vært hjemme. Bortsett fra at jeg ligger i shorts, det er 33 grader ute og enda varmere inne, har vært på julegaveshopping i kortbukse og barbeint, spist sushi til julelunsj og spist is i bilen med vinduene oppe.

Jeg vedder den flotte bilen min (som har kommet hjem fra reparasjon) på at vi får enten takeaways eller ferdiggrillet kylling til middag ikveld, på selveste julaften, med ikke mer enn en ussel salat til. Jeg blir litt sinna over at de ikke tar tradisjonene litt mer seriøst som New Zealandere, spessielt når de har to studenter fra utlandet på besøk. Det står i kontrakten at vi skal få oppleve skikkelig NZ jul her nede. Mulig dette ER jula, men når det hverken er middag i kveld, eller i morgen, så kan de ha det så godt. Jeg har det iallefall bra. Så lenge jeg har colan min, snusen min, kjæresten min og noen timer fri til å slappe av,så er dette akkurat hva jeg trenger.

Selvfølgelig blir det ikke jul her nede, men man må ofre bort jula når man reiser til andre siden av jordkloden over vinteren for å få opplevelser som er verd det!

God Jul alle sammen, jeg skal oppdatere hvordan den "ekte" NZ-jula blir, altså 1.juledag

I kveld skal jeg ut å melke klokka 7, så er vel ikke i seng før i 11tia. I morgen er melkinga ca kl 12, så om noen vil ringe, ring gjerne mellom 9 og 11!

God jul!

Bilderas!

2009-12-18T17:30:00.007+13:00

Endelig kommet til Auckland! Greenday konsert ikveld, men tenkte å legge inn litt bilder først. Mulig jeg bare rekker et par stk før vi må dra (AnneLine maser), men kommer evt flere i morgen.

1Shedet hvor vi jobber, uten ku i. 50 melkemaskiner.

2Neste bilde der Åsa som kjører den kule Claas-traktoren vår. Vi lesser PK (noe slags kufor, marit vet sikkert hva...)

3Åsa beila kjøringa litt med 4hjulingen. Svenser bruker bremser isteden for gass, og glemmer å koble inn 4hjulsdrifen. Når jeg ropte "GI GASS!", så var jo ikke det det samme på svensk.

4Melketanken vår. Den rommer 21 000 liter melk, som tømmes hver dag. Når kyrne melker som mest (tiden etter kalving) sender vi omlag 14 000 liter hver dag. Det er to melkinger, altså hver ku melker over 10 liter pr. melking.
Ettersom det er et lite halvår siden kalvingen, og vi har gått over til melking hver 16.time, melkes det mindre, og kanskje vi kan gå ned på melkehenting annenhver dag. (vi må under 10 000 liter pr dag for å få til det, logisk tenkning)

6Shedet med kyr i. Det er ikke vegger, som ikke er heldig verken midt på vinteren eller midt på sommern.

JA til bilen full av tomflasker!

2009-12-15T20:54:00.003+13:00

Det er så stor forskjell på tempraturen her nede etter hvor vinden kommer. Vind fra sør i dag, ergo kjempekaldt (til å være sommer). Regnjakke for å holde vinden ute, og lue hele dagen. Rundt 17 grader i gjennomsnitt, men enda kaldere i vinden. Så å si sol hele dagen, men den varmer ikke når den blir blåst bort. Ingen sterk vind, men vinden kommer rett opp over havet fra sør-polen.

Dagene går som vanlig, alltid mye spennende å gjøre. Melking selvfølgelig, hver dag. Ellers er det kalver som skal flyttes, dry cows (de som ikke fikk kalv i år, som bare gresser for å rydde opp litt i paddocer vi ikke bruker til melkekyrne) flyttes, og fôr som skal kjøres ut til melkekyrne. Fôrvognene er mellom 7 og 10 meter lange, og til og med Matthew (vertsbror på 12 år) kjører bil (!!!!!) med 4 vogner bak. Det blir altså en last på nesten 50 meter, i svinger og inn og ut av luftegårdene. Er mektig imponert, iallefall iforhold til de tafatte barna som var mine vertssøsken på den forrige gården.
Gordon (vertsfar) har dratt bort for et par dager, og har lagt alt ansvaret på meg og Åsa (mest Åsa selvfølgelig, hun er sjefen min når han er borte). Litt sykt at han legger over 700 dyr og masse dyre maskiner i hendene til Åsa som er 20 år, og til meg som bare har vært her i 2 uker.

Jeg har uflaks for tiden. Har fått meg egen motorsykkel på gården, den er gammel og har stått i mange år. Vi har aillefall fått start på den, og den går så d suser. 100cc, og ikke så tung som Åsas og Gordons sykkel(som jeg ikke klarer å løfte opp når jeg velter den)
Den stoppet på lørdag, akkurat når jeg flyttet kalver. Fikk byttet tennplugg og diverse og finn den igang igjen, helt til den stoppet i går, når jeg kjørte inn kyr. Gøy å gå inn kyr i 2 km med 5 uforutsigbare okser i baktroppen sammen med meg. De er forholdsvis harmløse, selv om man aldri skal stole på okser, så det gikk bra.
Ikke nok med at sykkelen min bryter sammen under meg, men bilen har også stoppet. For godt sa mekanikeren, men jeg dro opp til byen i dag å ga beskjed om at "fiks den, slik at jeg funker til jeg får solgt den og forlatt landet før den bryter sammen igjen". Det var greit, og sånn blir det. Ganske glad for det, det er billigere enn å kjøpe seg ny bil, og billigere enn å skifte ut hele motoren. Det blir bare litt mer olje å fylle, akkurat som på Anne Lines bil! Når den stoppet, var det over 100 grader i motorrommet, og jeg og Ole Erik måtte gå langs motorveien for å finne vann. Ja til bilen full av tomme colaflasker! 8 flasker vann måtte til for å få den opp til byen og verksted! (Ja, det var olje på den, bensin og vann!)

Auckland igjen i helga, Green Day-konsert! Ole Erik, Gard og Ida fikk kjøpt seg billetter og, så vi blir i Auckland fra torsdagskveld til søndag, mens Anneline er pliktoppfyllende og jobbe fredagsmorgen og søndag, og bare blir med oss fredagsnatten i Auckland. Blir vel gøy likavell, uten den faste kompanjongen ved min side hele helga!

Har ikke peiling på hvordan jula blir for meg enda. Det er ikke det store med middag på julaften her, det er lunsj og middag 1.juledag som er greia. Desverre skal vertsfamilien bort på kvelden 1.juledag, så vi må vel finne en plass å spise en god julemiddag. Jeg er ingen kokk, så det blir ikke fra mine hender.
Vurderer faktisk kirka på julaften, på kvelden, spørs når melkinga blir. Vi starter med 16.timersmelking på julaften, så mulig melkinga blir kl 9 på kvelden. Fin julekveld, ikke sant?

Det kommer heaps of bilder i helga, jeg får bruke nettet i auckland til det ytterste. Kanskje jeg skal ta noen bilder før det også!

Varme dager!

2009-12-10T20:59:00.003+13:00

I dag har vi hatt den varmeste dagen hittil! 32 grader når vi startet melking kl 3, og stakkar kua, som må gå 3-5 km uten å aknskje ikke drikke vann rett før. Så skal de stå i rundt 1-3,5 time tett i tett i tett med 585 andre kyr i solsteika, for å så gå tilbake langt og langt til paddocen sin.
Jeg valgte bare forkle i dag, og så ikke ut oppover hendene etter melking. Bruker egentlig regnbukse og "sleeves", som er slags regnarmer vi har oppover armene. Det er nok av drit og piss og faenskap når vi melker, så greit å slippe å skure hele kroppen hver dag. Det måtte riktignok til i dag.

Begynner å se positivt på å begynne med melking hver 16. time etter jul, da blir det bedre for kyrne å. Mange lurer på hvorfor man gjør det slik, og om det er lønnsomt. Argumentene Gordon (vertsfar) kom med i dag overbeviste meg. Det er ikke lønnsomt å bare ha 1-1,5 melking hver dag pengemessig, men for kyrne er det mye bedre. De slipper å stå hver jævla dag i mange timer tett i tett i varmeste tiden på dagen, de slipper å gå mange kilometer 2 ganger fram og tilbake fra melking hver dag, og da blir det mindre stress. Vi har tross alt nesten 600 dyr, og å bli stresset opp av motorsykkel, tuting, hund og "HA DERE INN" og "HA DERE UT" så ofte.
Mye bedre for kua vår!

Ellers går alt bra, har fremderles blå og opphovnet legger, skal til legen etter helga!

Den harde hverdag!

2009-12-08T20:24:00.002+13:00

En uke har nesten gått, det er desember og snart jul. I Reporua må fremderles kyrne melkes om det er helg, helligdag eller jul.

Dagene går i melking. Henter kyr klokken 4 sharp, så begynner melkingen klokken 5. 585 sett med jur skal pumpes 2 ganger for dagen, og det er ikke barebare å få de dumme, idiotiske brødhodene til å bevege seg inn og ut av shedet slik at vi får fart i systemet. Når det er solsteik ute, er det heldigvis (for oss) svalt inne hvor vi melker. Ergo, kyrne vil ikke gå ut. Kan vel påstå at jeg aldri har banket så mange dyr så mange ganger noensinne.

Ellers går det i vasking, vaskeslangen er mildt sagt upassende i forhold til min vekt, jeg står vel i 45grader med slangen i hånda. Trenger 20kg muskler, kan gjerne sendes i posten.
4hjuling og motorsykkel er gøy, vi kjører hele tiden. Etter å ha snakket litt mer med de andre om hva de gjør om dagene, er jeg og Åsa ganske bortskjemte. Når vi sprayer ugress, har vi spraytingen i hånda mens vi kjører, mens de andre går og går og går og går. Vi lesser fôr med traktor, andre med spade. Vi flytter og henter ku med hund. "Blue, go and get them", så stikker hunden å jager inn alle kyrne. Genialt!

Får desverre ikke til å laste opp noe særlig med bilder, vi har kun mobilt bredbånd, med en grense på 500mb i mnd. Skal legge inn minst 100 bilder når vi snylter på andres trådløse nett en gang.

Gården:
Vi har 121 "beiter", som vi bruker 4 av hver dag. To om natta, og to om dagen. Vi bor ca 50 meter unna melkeshedet, og 2 km unna selve gården og huset hvor våre vertsforeldre bor. På gården finnes alt av fôr, traktorer og annet utstyr. DET ER IKKE GØY Å KJØRE "RACEWAY'ENE" MED 4HJULING IMELLOM GÅRDEN OG HUSET I FULL FRES!!!!!!

Jeg trives kjempebra, men en liten hake med det hele er at leggene mine sliter. Blå og opphovnet, og jeg vet rett og slett ikke om jeg bør si fra eller ikke. Prøver med alle slags kremer, smertestillende, bandasjer og teip, men ingenting fungerer mot betonggulv og støvler.
Blir det ikke bedre til over helga, må jeg nok si fra uannsett, de merker vel det etterhvert uannsett.

Det var en etterlengtet oppdatering fra min side, om dere har noen spørsmål, legg igjen noe i kommentarfeltet, så skal jeg svare så godt jeg kan!

Ku!

2009-12-03T07:39:00.006+13:00

Da har den harde hverdag begynnt, jeg ligger lys våken på sofaen min, klokka har akkurat passert halv 8 om morgenen, Åsa ligger å sover og kyrne er ferdigmelket. For min del startet dagen klokken halv 5 sammen med Gordon, som er min nye vertsfar, og Blue, hunden som redder kyrne fra å bli oppbanket av meg.

Melkinga går greit, min andre melking gjorde jeg alene sammen med Gordon i morges mens Åsa fikk seg en velfortjent sovemorgen. Hun har vært opp halv 4 hver eneste jobbmorgen siden hun kom hit i samtidig som vi ankom NZ sammen, i begynnelsen av august.
Shopping av støvler med gnagsår og blemmer på kjøpet i går, i tillegg til litt fjøsklær. Ganske gøy å kjøre gårdsbilen, spessielt når det regner. (glatt i hagene der kyrne står)

Reporua er en merkelig plass. Det er 3 butikker i "sentrum". En liten daglighandel, hvor 50% av varene er alkoholholding. Et postkontor som også selger støvler, regnklær og andre fjøsklær og jur-kremer og striglebørster. Og selvfølgelig et eget stort kjølelager for øl og en stor hylle med vin.
Den siste butikken er en Vet-Shop, altså en vetrinærklinikk, som OGSÅ selger alkohol. Det skal ikke stå på øl! Lengre borti gaten ligger pubben, som også har "take-away" på sprit.

Det tar ca 20-30 minutter opp til byen, som er litt mer spennende enn Reporua.

Øverste bildet er utsikten fra stuevinduet mitt, rett opp til shedet hvor jeg jobber. Så et bildet av kjøkkenet. Mamma syntes ikke det var "så værst ryddig", det tar jeg i en positiv vri! Nederst sitter Anneline i sofaen min, nytatovert og happy!

Ny adresse.

2009-12-01T16:25:00.001+13:00

Ny adresse er lagt ut på denne siden. For den som ikke er verdens beste til å lete kommer den her;

Hanne Høgset
673 Forest Rd.
Reporua 3083
North Island

New Zealand

"Dypp din penn i smerte og dypp din penn i blod!"

2009-11-30T17:44:00.003+13:00

Jeg har fremderles fri, og jeg nyter regnværsdagen med sofa! Anneline ligger i nabosofaen min å sover, slapper av etter hun har vært under nåla å tatt tatovering! Selvfølgelig har jeg og vært utfor "brennemerking" på kroppen, så enda et kunstverk pryder kroppen min!

Bildet er av Anneline i tortur-øyeblikket! Hun hyla å grein, mens jeg sto å lo.. Typisk, ikke sant?

Vi feira også første søndag i advent i går, ganske gøy i masse-masse varmegrader!

Reporua!

2009-11-28T16:36:00.003+13:00

Da har jeg forlatt blomster, Dusky Farms, Tauranga og Bay of Plenty til fordel for kyr, eget nydelig vakkert hus, samboer, tv, internett, dobbelseng, garasje, veranda og sist men ikke minst ligge-på-sin-egen-sofa-å-se-så-mye-dritt-på-tv'n-og-nettet-med-cola-og-snus-som-man-bare-vil-uten-at-noen-andre-bryr-seg!

Siste arbeidsdag med blomster og geiter var i går. Ganske rart å avslutte blomster"karrieren" med å kastrere 21 små geitegutter med gummistrikk, men velvel... Varmt var det iallefall.
De planla en slags festmiddag for meg i går,men jeg ødla nok litt når jeg sa jeg skulle dra samma kvelden. De hadde nemlig planer om å drikke meg under bordet (særlig) for at jeg skulle avsløre hemmeligheter. Nå har jeg faktisk ikke drukket en dråpe alkohol i det huset siden jeg kom, og hadde heller ingen planer om å gjøre det siste dagen heller. Jeg var så oppsatt på å komme meg ut derifra at jeg ville dra med en gang. Vaskingen var ikke så bra, jeg dro ut alle matter og diverse, og kosta taket (edderkopper) og gulvet.. Slo av lyset og ba de komme på inspeksjon. FARVEL!

I dag, etter gutta dro på jobb igjen, kjørte jeg mot mitt nye hjem. Når jeg kom hit, var det 3 hus ved siden av hverandre, og jeg kunne jo aldri tenke meg at det fineste huset var vårt. (bilder kommer senere, frister ikke reise seg fra sofaen å tussle ut i duskregnet)
Møtte Åsa (min nye, svenske samboer) oppe i shedet, som måtte bekrefte at det huset var vårt!

Bad med dusj og badekar, kjøkken med oppvaskmaskin, stue med to sofaer, TV med SKY TV (OL i februar), DVD-spiller, stor veranda, Eget soverom med dobbelseng, masse skapplass og leselys(JUHU).
Dette blir så bra! Nå ser jeg selvfølgelig bort fra opp-klokken-fire-hver-morgen, og jobbe-inne-i-shedet-i-40-varmegrader-å-bli-fly-forbanna-på-kua-som-dasker-dritthale-i-trynet-mitt.

Bilde av samboer Åsa!

Pruning

2009-11-24T19:10:00.005+13:00

Min superkjære Marit vil ha en grundig forklaring på hva pruning er, og hva jeg gjør. Sto også et spørsmål om de er stauder? Makan, tror folk jeg kan noe om blomster, selv om jeg kutter de, kaster de på bakken, hopper på de og roper HAHAHAHA?

Altså, sesongen er ferdig for blomster nå, og de buskene/trærne blomstene er på, må klippes ned, slik at blomstene ikke blir for lange, og faller over. Det kommer knopper opp fra den "gamle" blomsten, ergo, den blir dobbelt så lang. Er blomsterkvasten tynn i utgangspungtet, tipper hele dritten til siden, og ingen blomst til salgs neste år.
Som første bildet viser, er busken ferdig plukket, altså de beste blomstene klippet av, men den er ikke prunet. Det ser man forsåvidt på neste bilde, hvor jeg har klippet, sagd og KLIKKA MENTALT på masse greiner, så den er nesten i knehøyde, og nye blomster kan komme opp å få sol.
Man finner masse rart inne i disse buskene, blandt annet masse fuglereir, edderkoppbol(ca 1000 i hvert) og kaninhull.

På mange av de andre blomserypene klipper jeg bare av toppblomsten, slik at de 4 knoppene gjør en blomst til en "Multi", altså en kvist med flere blomster på. Veldig viktig at stilken ikke er for tynn, da tipper den over å blir ubrukelig.
Ergo, de er "stauder" som kommer igjen to ganger i året, men hvert 5. år sager vi ned hele dritten av en busk ned med motorsag. Kan ikke risikere å stå i stige når vi plukker blomster heller.

I dag har vært den første sommerdagen, og det har man merket. Ikke mange dager i året jeg starter dagen utendørs kl 8 i t-sjorte og shorts..
Langt over 20 grader, overskyet, fuktig og jeg er til og med SOLBRENT! Skulle ikke vært mulig..

Siste dagen min på fredag, jeg gleder meg som en liten unge. Har fremderles problemer med forslag til avskjedsgave til min kjære vertsfamilie som har gitt meg god mat, snille ord, fin "unit" og en super tid her nede, så forslag taes mot med takk. (Marit, skriv liste...)

Raftinghelg!

2009-11-23T17:49:00.004+13:00

Mye og ingenting har skjedd siden sist. Vi har vært på campingtur i Taupo, som selvfølgelig sier seg selv at Hanne har vist frem fremragende telt-oppsetting-skills og AnneLine har nok en gang vært et godt eksempel på trønderfyll! Alltid like gøy å være samlet hele gjengen, iallefall når vi er over 30 stk, masse øl og vin og veldig lite mat.
Småting å bli forbannet på er at det ikke var do på campingplassen, ikke rennende vann som i en kran eller noe slikt, ikke dusj (selvfølgelig) og aldri beskjed på hvor langt vi skulle. Bakfull og faen på lørdag fikk vi beskjed om frokost 9 og avreise til første rafting halv 10, ta med bare svømmetøy og håndduk. Lite visste vi at vi faktisk skulle være borte hele dagen, ikke få mat før kl 3, kjøre buss i 2 timer hver vei, OG bade i verdens mest møkkete basseng jeg noen gang har sett, for å så kjøre 2 timer tilbake til campen, møkkete og svett etter raftingen. I tillegg oppfordret de(ja, faktisk) oss til å drikke alkohol på bussen hjem, og dermed så var ingen edrue (bortesett fra meg, som er fornuftig) nok til å kjøre inn til byen for å handle evt mer mat, drikke, vann, snacks osv...
Party nok en gang lørdagskveld, sliten og nyvaska av våtservietter, for å så komme seg opp til teltnedpakking, rydding og 2 times kjøring opp mot Tauranga og Wairoa River. Vi er ganske kule som hadde en "norsk" båt. Bortsett fra Anna Gulbøy(söta bror) og raftesjefen var alle vikinger! ÅåHEI!

Rafting er dritgøy, og allerede har jeg bestemt meg for å starte med elvekajakk ned stooore fall!
Endelig var det dags for en dusj, og jeg var helt GRØNN av det faens Hot Springs poolen vi bada i!

Så gøy å ha fri, å så kjedlig å komme tilbake til jobb, med beskjed om at vertsfar skal holde seg innendørs i denne uka fordi han mistenker en forkjølelse (det var 23 grader ute i dag), ergo, kjedlig å jobbe alene.
Heldigvis ble den døyvet ned med at fredag er min siste arbeidsdag her oppe, og da skal jeg pakke alt sammen, prøve å komme meg ut herfra på fredags kveld, å FLYTTE hele dritten til Reporua! Åsa, here I come!

HURRA!

2009-11-16T19:05:00.003+13:00

Jeg har fremderles lite å skrive om til dere der hjemme, dels fordi at jeg kan rett og slett ikke rapportere hvert eneste skritt jeg tar her nede. Det var jo tross alt en grunn til at jeg valgte å reise så langt som til New Zealand. Ikke det at jeg skyr de som er der hjemme, langt derifra, men jeg reiste på en måte fra meg selv. Heldigvis fant jeg tilbake til Same Old Brand New Me her nede, om ikke en enda bedre utgave, og det føles superbra. Jeg har den beste tiden i mitt liv her, alt er nytt, ingen kjenner bakgrunnen min, ingen kjenner hvem jeg en gang var, og ingen bryr seg om det heller. Finnes det en bedre måte å finne seg selv på, så gjerne fortell meg det. (jeg har argumenter imot, garantert)
Det oppholdet mitt her nede har bestått av så langt er jobbing, selv om de aller fleste dagene her nede går i jobbing, er ikke det høydepungtet. It's just a job, en gylden grunn til å være her nede. Pubnights, frihelger og kvalitetstid er absolutte høydepungt. Vi omgås med ungdommer fra hele verden, og alle har en ting til felles. Vi er her på en måte alene sammen! Alle har den beste tida i sitt liv, til tross for hjemmelengsel, savn etter kjæresten, mamma'n sin og de der hjemme.

Det var "dagens" utbrudd, dags for oppdatering på hva vi EGENTLIG gjør her nede. AnneLine fyllte de store tallene i helga, hele 20 år. Det ble feiret med kake, vin, øl, sang og dans i guttas residens! Anne Line som er så flink å bake kanelsnurre til sin egen bursdag (med god psykisk støtte og hjelp fra oss), og til og med gjør husarbeid på sin egen bursdag i noen andre sitt hus. Jeg kommer aldri heeelt til å forstå meg på den dama, men snill er hun iallefall!
Eli Anne og Olaf kom kjørende helt fra Gisborne, hele 40 mil for å joine oss på burdagen, og det var mer enn superkoslig. Når gutta måtte jobbe på søndag, dro vi andre fire til dyreparken. Kjempegøy, masse dyr, blandt annet en LEVENDE POSSUM, som ikke er dagligdags her til lands, de gjemmer jo seg hele tiden. Det var også løvepark der, og jeg må si at jeg IKKE ville hatt en løvepappa likavell liggende i sofaen min å grafse og knurre over en kjøttbit...

En superhelg, Anne Line ble fornøyd med bursdagsgaven sin som jeg forventa! Jippi!

Bursdag!!

2009-11-12T19:30:00.002+13:00

Jeg vet det har blitt lite blogging i det siste, det har den strålende grunnen at det er INGENTING å skrive om. Nå utelatet jeg at vi var på diger sørpe-sladderfest på lørdag, men det er vel hverdagshendelser hjemme i norge, så ingen hadde vel lagt merke til det uannsett. Er like sjokkert hver gang at mennesker fra HELE verden er like løse i snippen (smekken) som normenn på en fuktig Too Far Gone-fest i Skaun Grendahus... Glad jeg er så flink å bare drikker øl, derav kontroll.

Ellers går dagene i akkurat det samme hver dag på Dusky. Pruning. Vi sendte siste sending med blomster i går, som var de siste bestillingene vi godtok. Jeg bestemmte at nå er det TOMT for blomster der ute, og da ble det slik. Godt over halvveis i pruning nå, startet på mandag, og skal være ferdig 1.desember, da jeg skal flytte til Reporua og Åsa. Jackie (min nye vertsmor) sa det var for dyrt å ha internett i huset vårt, hele $60 i mnd(240kr). Det ble internett ja, og SKY TV.. Jeg skal jo se OL i februar! Ganske gøy å se kjente norske fjes på TV'n på pubnight i går, reprise fra sommerens friidrettstevne en eller annen plass. Gøy å se navn som Torkildsen og Stine Kufaas her nede!

Har fri i helga igjen, nettopp fordi Anne Line avslutter tenåringstilværeslen og trer inn i de voksnes bukseben for første gang i sitt liv. Det skal feires med x antall potetgullposer, sjokoladeplater, cola, øl og annet snacks hele natta. Det er deilig å være usunn i New Zealand!

HURRA FOR ANNE LINE PÅ LØRDAG!

Superhelg!!

2009-11-09T17:08:00.001+13:00

I helga har vi ikke gjort en dritt! Null!

Jim Carrey-maraton
Biltur
Alkohol
Fest
Ei natt i baksetet (behagelig)
Biltur
Sove...

Ny jobb! - igjen!

2009-11-05T18:41:00.002+13:00

Dagene går som vanlige, - blomster, pruning, ugress og pubnights.. I helga har jeg fri igjen, ære være for dét, og vi skal ikke gjøre en dritt.. Helt ærlig!

Ny jobb! Etter beskjeden om at heste-dritt-plassen er misslikt av banken, fikk jeg beskjed om at alt var i full gang til å finne meg en gård. Først fikk jeg halvveis tilbud om en geitefarm nede på sør-øya, men takket nei med en gang. Jeg vil rett og slett ikke flytte fra Anne Line og alle de andre rundt om kring her oppe!
Robyn ringte og spurte om jeg ville flytte til Åsa's gård litt sør for Rotorua! Da flytter jeg dit 1.desember, vi får eget hus selvfølgelig, og nesten alt ansvaret for 575 helårs-melkende kyr! Jeg vet egentlig ikke så mye om gården enda... Jackie (min nye vertsmor) var seminarleder, så henne har jeg truffet før. Virker lovende. Eneste som bekymrer meg bemerkelsesverdig (jeg er ikke den som bekymrer meg) er at vi må lage frokost og lunsj selv. Bare så alle vet det, så forsvinner de høyt velkommende kiloene allerede første uka på den gården. Heldigvis har Åsa meldt seg å lage mat til meg, hvis jeg tok meg av vaskingen! DEAL!

Hurra for mamma'n min som har bursdag på lørdag!

Whakatane og White 'Hangover' Island

2009-11-01T21:37:00.001+13:00

Egentlig så hater jeg å skrive lange innlegg, iallefall når det er mye som har skjedd. Rotete og full-fart er det som skjer. Iallefall har vi vært i Whakatane, og høydepungtet var selvfølgelig AnneLine på fredagskveld. Møkka dritings på tom mage og shots, og nå skal ikke folk komme her å si at det er jeg som gjør henne gal igjen, jeg drikker jo ikke alkohol-akohol, bare øl! Så det så! Her har vi henne på bilde også, tror ikke klokka var med enn noe med 2, og vi brukte omtrent en time fra pubben og til hostellet vi lå på! Jeg lo godt! Senga til AnneLine (sorry:D) var full av spy, og hun var naken når hun våknet. Hvordan hun hadde kommet seg i dusjen og opp i øvrekøya igjen den natten er et evig mysterium, men iallefall var dusjen full av spy den også, i tillegg til sokker, hånduker og diverse lå igjen etter henne.. Endelig har New Zealand sett ekte trønders grøftefyll på høyt nivå!

Lørdag var det duket for White Island, som er en av verdens mest aktive vulkaner. De fleste var små-fyllesyke, så det ble ganske straks omgjort til White Hangover Island.. Masse hvitt, gult og grått å se, boblende gjørme her og der.. Glad det ikke var utbrudd når vi var der, da hadde vi jo vært død nå...
Båtturen tok ca 2 timer hver vei, øya ligger jo 5 mil utenfor kysten, og jeg er veldig glad det ikke var stor sjø... Er jo en grunn til at det heter Stillehavet??? Egentlig var vi anleggsarbedere ute på befaring for å bygge en fabrikk der ute, men det ble med "egentlig"...

Pub på lørdag, øl, øl og atter øl.. Søndag kom vi oss endelig på stranda. Litt kaldt å stå oppreist, men når vi lå heeelt flatt var det varmt.. Vi lå lavt i terrenget... Gutta terroriserte Anne Line når Odd-Arve ringte fra fyllekula hjemme i kalde norge!

Nok ei super helg, og den bli jo helt toppers når Anneline endelig liker sushi og kan være med meg på sushiresturant! JIPPI!

Drittforbanna!!

2009-10-29T18:35:00.002+13:00

Ikke mindre enn verdens dårligste nyhet nådde meg i dag, det føltes iallefall sånn. Steiners, altså gården jeg skulle flytte til i desember, har gått så godt som konkurs. Bankrupt som de kalder det så pent her. Kursen har gått rett i dass på hestefronten, og som alle sier, og som jeg alltid har vært enig i; Hestebransjen er kanskje ikke den beste måten å gå konkurs på, men det er den sikreste. Det vil altså si at jeg er arbeidsledig fra desember av. Snille Stu har allerede ringt noen andre hestefolk som skulle sette opp ei liste av aktuelle som vil ha en ansatt. Nå er det bare eksport og import-kursen som er direkte rævva, så får håpe enten gallopp-sport eller noe annet snacks venter på meg. Siste utveien, som Stu sa, er dairy(melkekyr). Nå har det seg slik at 6 av de nye trainee'ene ikke har permanent gård ut sin "tid" heller, så de står forran meg i rekken av å få jobb. Nå er det ikke mange timene siden jeg fikk vite alt dette, så jeg har ikke stokket hjernen enda. Har forsåvidt ikke planlagt å presse cellene noe mer utover dette før etter denne helga er ferdig.

Pubnight i går, det er alltid like gøy. Masse folk, vi feiret Gards 21årsdag med "ja må han leva"(når han ikke hørte på) og jabbet massevis.
I helga går kursen til Whakatane og White Island. Jeg har allerede planlagt storbesøk på apoteket i morgen for å hamstre all slags mulige middler mot sjøsyke. Tviler på at øl og en sein natt hjelper på det in the first place, så noe må man veie det opp med. Ingefær er visst tingen, synd at jeg kaster opp bare av lukten.

East Pacific Coast State Highway

2009-10-27T18:46:00.005+13:00

Ingen helg er så god som ei lang helg. 4 dager fri, kun brukt til maximal antistress...
Som jeg tastet på lørdag, så har vi vært i Gisborne, som er den første byen i verden som ser en ny dag. Ut på kysten kan man også være den første i hele verden til å se soloppgangen. Som Marit ble irritert over, at jorda er rund og det finnes ingen østligste pungt, og første soloppgang, men det er det faktisk. Ifølge klokka vår, så er vi (12 timer forran Norge) først til å se en ny dag. Tidsskillet går rett utti Stillehavet.
Lørdag tok vi bilen fatt og dro nordover langt East Pacific Coast State Highway, som det så kort heter, opp mot Hicks Bay, som ligger bare et par mil fra det østligste pungtet i verden. Før vi kom så langt stoppet vi et par-tre timer i Tolaga bay hos Eli-Anne og Olav. De er også traineer, fra norge selvfølgelig. Sånn et trivelig lunsjbesøk tror jeg at vi kan rekne på ei hånd! Nydelig lunsj, idyllisk hus og et nydelig vær.
Nå skal jeg ikke glemme å nevne at vinden i Gisborne var helt forferdelig sterk. Og det var ikke "vind" en gang. Lurer virkelig på hva stillehavet har å by på når det er meldt syklon. Stakkar Captain Cook som står der på tranden å peker mot land som han oppdaget en gang på 1700-tallet, og som gjorde verdenskartet komplett! Ja, på bildet ser man så vidt Captain Cook.. Jeg demonsterer ikke vinden, den var faktisk så sterk. Den fikk til og med løftet håret, og jeg og Anne Line klarte ikke å holde en samtale. Da er det sterk vind da.

Turen nordover var nydelig, vi stoppet på diverse LookOut's for å få noen superbilder, men jeg er svært sløv, pluss at vinden var kald, så det var best å holde bilen egentlig. Noen ble det uannsett, flinke Anne Line som passer på å ta bilder.

Hicks Bay Motel var et avsidesliggende motel langt inni ingenmannsland. Likevell en nydelig middag, billig soveplass (litt skeivt soverom, men), internett og faktisk full mobildekning (i lomma og i vinduskarmen, ikke ved senga)
Dagen etter sov vi så lenge vi kunne, i mitt tilfelle ble det faktisk til 8.. A-mennesket vekte b-mennesket med et smil og startet dusjen.

Rotorua var neste stopp, i huset til Gard og Ole Erik. Kokkene lagde mat til de kom hjem fra jobb, og spretta de en hversin øl når de kom igjennom døra. Hva har de ikke damer for? Nå skulle de jo opp i 4-5tiden neste morgen, så det ble ingen senkveld for deres del. Jeg og min faste kompanjong satt opp å så romantisk komedie.

Mandag og labourday, som er NZ svar på arbeidernes dag, og som har alle butikkene åpne, tilbringte vi i hver vår solstol med en cola i mange mange timer. Bikini-tempratur, ferie- og sommrefølelse og bare fred og stillhet hele dagen. Guttene lå å sov..

Nydelig helg, mye takket være min eminemte kompanjong, kartleser, sjåfør og samtalepartner:D
Kult bilde, hæ?

Bare til opplysning så er Anne Line på sminkekurs med sin matmor, så hun er ikke online før torsdag! Pubnight igjen i morgen, for de som har glemt det... Anneline (med sør-trøndersk sleng) hilser!

Blogginnlegg kommer i morgen

2009-10-26T19:14:00.001+13:00

Utrolig hvor sliten man kan bli av å slappe av i solsteika å ligge i varme bassenger å koke, så jeg finner senga.

Til opplysning så ligger NZ 12 timer forran Norge.

Gisborne

2009-10-24T09:59:00.003+13:00

Hei og hoppsann, klokken er 10 loerdags morgen, INGVILD HAR BURSDAG, og vi er litt smaauggen... Vi sitter i Gisborne, som forsaavidt er den foerste plassen i hele verden til aa se soloppgangen foerst, er ikke det spennende! Om en halvtime har vi frokostdate med Fredrik, som vi ogsaa underholdte med oel i gaar kveld, og saa gaar turen opp til Tologa og til de to norske traineene som bor her. Det blir kjempesupert, ettersom de lager mat til oss..
Jeg og AnneLine skal naa bruke 2 dager paa East Coast Highway, som gaar fra Gisborne, rundt kysten og ned til Whakatane igjen, den tar ca 8-9 timer aa kjoere uten aa stoppe. Alle vet jo at vi er en direkte kopi av japanske turister som stopper for aa ta bilder ved hver en doed possum, saa vi maa ha litt tid! Planene er blandt annet aa dra ut paa oestligste pungtet av nz, og aa klatre opp fyrtaarnet der.
Det er visst en nydelig reise, men tviler mine stoerste tvil paa at vi idetheletatt finner en plass aa bo med mobildekning, og allerminst, internett!

Allerede har vi sett litt, blandt annet vaert paa stranden, ogsaa har vi besoekt Captain Cook, som staar i medvind paa lystlinja her en plass!

Ingen bilder i dag desverre, jeg sikker paa en PC fra 70-tallet..

Nok en gang, HURRA FOR INGVILD SOM ER HELE 30 AAR I DAG. Legg gjerne igjen en kommentar nedenfor innlegget for aa oenske min gamle soester lykke til inn i en ny levealder!

Siste sending av blomster på vei!

2009-10-19T20:42:00.004+13:00

Endelig tid til å plassere fingrene på tastaturet til fordel for bloggen min også, det har vært fullt opp de siste dagene. Eller, jeg prøver å spille dårlig-samvittighet-for-å-bruke-internetten-for-mye, så jeg sitter ikke mange timer foran laptoppen min, iallefall ikke hver kveld.
På lørdag var det pubnight, møtte noen av de nye gale trainee'ene, og lo med de samme gamle! Pubnight igjen på onsdag, og jeg gleder meg som en liten unge på julaften, og enda mer til fri i helga, jeg og AnneLine bare faktisk. I og med at vi er manisk jabbsjuke for øyeblikket, så blir helga tilbringt snakkende.
Vi tenker oss til Gisborne, som forsåvidt er den første byen i hele verden som får oppleve min kjære søster Ingvild som 30åring.

På lørdag var det endelig duket for Country Fair. Det minnte litt om en norsk 17.mai feiring i gamledager, da jeg var 10 år og hoppet rundt på en hoppestokk på gimse skole, bare at det var country. Isabel og Stardust skulle i ilden for å dømmes i 3 forskjellige "deler". Leiing, utspørring og rasepresentasjon. Isabel og Stardust vant 1.plass i utspørring, 2.plass i rasepresentasjonen og 3.plass totalt. Kjempegøy. Det var også kåring av lam og geitekillinger, som forsåvidt er enklere å ha med å gjøre enn kalver.
Ellers på country fair var det kakekonkurranse/auksjon, hvor man kunne vedde på hvilken kake som kunne gå for høyest mulig pris. Muffinskonkurranse, små karuseller, rifleskyting, og turer på traktorhenger. Jeg har dessverre ikke tatt meg "tid" til å kaste bilder inn på dataen min, så det får bli til en annen gang. En kjempeopplevelse, enda jeg bare var der i noen timer før jeg måtte hjem for å fullføre min første hele arbeidsdag på mange dager.

Nå er formen min helt på topp igjen, og det føles kjempebra! Jeg er i 100, kanskje, bare kanskje fordi vi har siste sending av blomster på onsdag. Bortsett fra ca 10 bokser i november (som er ca 0,1% av alt jeg har sendt hittil) så er jeg ferdig med picking, stripping, grading, gassing og packing FOR GODT! Det er ikke en ille jobb, det er det absolutt ikke, men når man ser fram til noe nytt, er det godt å se en ende, og sette pris på den enden som er. Planen framover på Dusky farms er geitebabygutter som skal kastrers på den "humane" måten. Altså dra et gummitrikk rundt de edlere deler, og la de falle av etterhvert. Stakkar bebiser... Bortsett fra geiterne blir det pruning igjen. Ikke med hagesaksa denne gangen, men med motorsag og liten-saks, som jeg har blitt svært god venn med de siste månedene.

Agriventure New Zealand

2009-10-16T11:35:00.006+13:00

I og med at jeg ligger rett ut på sofaen i kjent Hanne-stil, har jeg ikke bedre å gjøre enn å trykke ned noen ord på bloggen min. Vertsfamilien min tror jeg lider av jernmangel, som faktisk ikke er helt uaktuelt. Da er det bra den kjære familien min har sendt meg ekte norsk leverpostei.

Fikk forespørsel om å skrive litt mer om IAEA, og hvordan det virker teoretisk og i praksis for oss som allerede har tatt steget helt ut og reist til et annet land.
IAEA Agriventure er et slags firma som rekrutterer ungdommer mellom 18 og 30 år for å reise til forskjellige destinasjoner i verden for å jobbe innen Agri- og horticulture. (dyr-, plante, jord- og dyrehold)
Man kan velge (innen en viss grense) hvilket land man vil reise til, og hvor lenge man vil være her. Jeg tror 15 måneder er maksimum for ett visum.
Jeg valgte New Zealand rett og slett fordi det så ut som et spennende land. England er for nærme, ALLE bor i USA, og alle har vært i Australia. I japan snakker de ikke engelsk, så New Zealand var en enkel avgjørelse.

Vi har arbeidskontrakter som tilsier at vi må jobbe 40 timer hver uke. Opplegget vi hørte om, var at vi skulle jobbe 10 dager, så få 4 dager fri. De aller fleste har valgt å jobbe 12 dager, og ha 2 dager fri, nettopp fordi det betyr SUPERLANG FERIE! Vi får ikke overtidsbetalt, men avspassering, noe som er mye viktigere enn pengene i dette fantastiske landet. Jeg for min del, jobber litt hele tiden. Det er på nød og neppe jeg får fri når de andre har fri, nettopp fordi vi er avhengig av Japan. Japan vil ha blomster litt hele tiden, så vi sender når de har mye penger, Jen'en er høy og stort pågang på markedet. Når vi er ferdige med blomstersesongen en gang i neste uke, er det pruning igjen, altså klippe ned buskene til neste sesong, som forsåvidt starter i mars.

Når vi kom ned til New Zealand, ble vi ønsket velkommen på et seminar, og ble sendt ut til gårdene våre etter tre dager. Vi har god kontakt med alle fra seminaret, og tilbringer de aller fleste frihelgene med nesten alle. Den nye gjengen kom i forrige uke, de hadde også seminar. Da har vi enda 20 trainee'er til å drikke under bordet, og å være fyllesyk på museum sammen med. Det blir supergøy!
Vi får betalt mintetarifflønn på New Zealand, som egentlig er ganske bra, i og med at vi bor og spiser gratis. Dagen ender etter middat (kl6) og da er alle butikkene stengt også. Alle pengene går i frihelgene. Det er ikke tingen å dra igjennom Agriventure dersom du vil komme hjem med mer penger enn du kom med.

I jula kan jeg tippe at alle sammen jobber, så har vi fri nyttårshelga. Naturlig for oss, vi er jo ikke de som er her for familien vår sin skyld. Våre vertsfamilier skal ha utbytte av å ha ansatte fra andre land hos seg, slik at julaften og første juledag blir deres familiedag. Da er jo allerede vi opplært nok til ønske alle dyra god jul også.

Nyttårsaften blir feiret sammen med alle traineene, forhåpentligvis!

Maori-folket

2009-10-15T13:02:00.005+13:00

Maorifolket skremmer meg. Jeg hadde aldri hørt om Maorier før jeg bestemte meg for å finne ut mer om dette merkelige landet, det var et par uker før jeg reiste. Mulig det er fordi de lever litt i skyggen av sin storebror, Aborginerne(Australias urfolk). Hvis en Maori leser dette nå, eller en Aborginer, for den saks skyld, banker de meg opp i og med at jeg beslekter de.
Først en liten oversikt, grunnen til at Aborgineren er oldefaren i denne historien. Aborginerne kom til Oseania, nærmere bestemt Australia for over 60 000 år siden, som gjør de til verdens eldste urfolk. Det er mange som fremderles er 100% aborginer i Australia, og mange av de lever fremderles som de gjorde for både 10 000 og 100 år siden.

Maoriene, som til alles informasjon, er New Zealands såkalte urfolk. De kom til New Zealand fra Polynesia for beskjedne 650 år siden, altså rundt 1350. De var nomadefolk som levde i klaner. Hver sin klan hadde hver sin leder, og lederskapet gikk ofte direkte fra far til sønn. I og med at de levde som nomadefolk, flyttet de seg rundt om kring hvor det var mat å finne.
Når europeerne kom rundt 1650, bare 350år siden. Det utgjør, mine damer og herrer, at de 4 millioner europerne som bor her, blir overbosset av skummle Maori-menn som teller hele 600.000, og bare et fåtall av "stammene" som er igjen, er fullblods, om vi skal bruke det ordet.

Radioen nå i disse dager, består av mange diskusjoner Maori og Kiwier (Europeerne/New Zealandere). Maoriene mener Kiwiene har tatt landet deres, og vil nå ha det tilbake. Maoriene kan sammenlignes litt med Samer, ettersom de har eget parti på tinget. Den store forskjellen er at Maoriene er direkte rasistiske. De blir kjempesinte på at de ikke blir behandlet som likemenn, men likevell har de eget rugbylag, hvor ingen hvite får være med på. Det SKAL synges Maori-sanger på skolene, og det SKAL læres maorisk, som er språket dems, på skolen. Alle Maori-folk på New Zealand har engelsk som førstespråk og maorisk som andrespråk.

Vel, grunnen til at jeg er LIVREDD disse menneskene, er fordi de blir direkte pissed off hvis vi ser de i øynene. Det er uhøflig og oppleves som truende. En annen ting er dansen deres. Mitt første møte med maori-dans var på skoleforestillingen til Isabel for et par uker siden. Det sto en dunge med maori-barn på scenen, og når DE klarer å skremme meg med dans, skrik, rop og intense øyne, så vil jeg IKKE møte ekte maorifolk. De bruker til og med dansen sin som glededans, sorgdans, feiringsdans og seremonidans. (de tror på ånder og slike ting). Tingen er bare at jeg ikke klarer hverken å høre eller se forskjell på glede eller sorg i dansen deres.

I en begravelse til en kjent maori-sanger i Rotorua for noen uker tilbake, var hele slekta hans kledd opp i svarte pene dresser, med slips og hele pakka. ENDA så klarte de å skremme livskiten ut av meg med dansen deres. Bare se på øynene dems, er ikke de skumle?? Det røde bildet er fra Isabels skoleforestilling.

Maoriene er et sært folk, rett og slett. Jeg er glad samene våre ikke kommer å kikker oss inn i øynene å skriker "UGGABUGGA" på gata.

Kalveshow

2009-10-15T08:37:00.003+13:00

Det er veldig rart å sitte her på kvelden norsk tid, og til min store sorg er ingen pålogget på O' store facebook. Jeg er fremderles syk, og jeg har fakisk dårlig samvittighet for det ettersom det ramler inn med bestillinger på blomster. Men så har jeg ikke dårlig samvittighet heller, fordi det regner store tønner med vann.

Pubnight i går, jeg var ikke helt i slaget, men colaen gikk ned, det samme gjorde pizzaen. Ganske gøy å sitte på en pub når det kommer New Zealandere bort å spørr hvor vi kommer fra. Da må vi bare ta fram pekeredskapet å ramse opp. Norway, Germany, Denmark, Sweeden, England, Canada, France, Ireland, Wales osv.

I helga skjer det, eksamenen til Isabel og Stardust. Kalveshow. Stardust har ikke vært helt i slaget siden hun kom hit for godt over en måned siden, og er mindre enn sine venner, som er 3 uker yngre.
Konkurransen består av framvisning, altså hun må leie kalven sin rundt i en ring forran dommerne, ikke for å vise frem en fin kalv, men at kalven faktisk følger etter henne. Etterpå skal hun spørres ut om hva hun har gjort for å knytte bånd de imellom.
Håper jeg får være med, vil jo oppleve et kalveshow også!

HANNE DRIKKER COLA!

2009-10-13T19:01:00.005+13:00

Dette er virkelig en dag jeg skulle vært foruten. Kroppen min er helt død, feberen er godt oppunder det store 40tallet og hodet er tyngre enn alle blomstene jeg har bært i dag, til sammen! Ja, jeg har jobbet. Det er kun fordi jeg fremderles stammer fra Norge, hvor jeg ble opplært slik at kommer jeg meg opp av senga om morgenen, skal jeg jobbe. Sender sjefen meg til seng, takker man nei én gang. Den andre gangen takker man ja, takker og bukker, og går å legger seg.
Jeg har jobbet hele dagen, og nå kan jeg si meg stolt over 9 timer ute blandt blomstene, sol og stikkende bier.
Formen er bedre nå etter mat, kaffe, en cola og snus. Vertsfamilien min satte fram alt mulig rart jeg skulle pakke i kroppen min for å bli frisk, blandt annet tygge en rå hvitløk, IKKE spise eller drikke noe med sukker, holde meg unna proteiner og drikke vann med sinkdråper i. Jeg holder meg til mat(masse proteiner), kaffe(med sukker), cola (med enda mer sukker) og snus (uten hvitløk), og vips, så skal jeg bli frisk igjen.
Det var dagens klaging, svært godt å få ut litt slike ord, jeg snakker jo ikke ellers om dagene med noen jeg virkelig kan klage til.

Ellers går dagene som normalt, Størstebarnet fikk kjempekjeft av moren sin i går, fordi hun serverte meg med enda 50 nye sms'er bare på én dag, og glad er jeg for det. Jeg var ganske nær for å bare skrive "PISS OFF!!" på mange av meldingene, som forsåvidt inneholdte blandt annet "How many have you kissed" "Did you kiss this weekend" "Do you drink Coke now" og så videre.
Kan også nevne i forbifarten at hun oppdaget en colaflaske (de andre 100 er gjemt i bagasjerommet) i bilen min i går, da tok hun et stort innpust og ropte så hele Tauranga hørte det: HANNE DRIKKER COLA, HANNE DRIKKER COLA, HANNE DRIKKER COLA!! (på engelsk selvsagt...)
13åringer har skulle vært buret inne til de er 20 år, så slippet ut på en øde øy til de har lært seg å oppføre seg normalt.

Jeg har iallefall morgendagen å se fram til, vi starter med Pubaften hver onsdag framover. Da skal alle trainee'ene i nærområdet møtes, over en pils (for min del en cola), shitsnakk, oppdateringer og andre ville påfunn. De fleste skal opp for å melke før jeg for min del har sett dagslys, så det blir nok ingen sene kvelder, men gøy blir det uannsett.

Taupo!

2009-10-11T20:51:00.006+13:00

Da er nok en frihelg fordøyd. Eller, kanskje ikke alt er helt fordøyd enda, men i morgen er alt på plass nede i magen min, det er jeg sikker på.

Fredag ettermiddag, etter lynjobbing de siste 3 minuttene satte jeg kursen mot Putaruru for å hente kartleseren, kompanjongen og barnevakten min, Anne Line. (selvfølgelig)
Pizza og en aldri så liten øl var det første som sto på menyen før vi møtte de andre. Biljard og dart hele kvelden med Evonne (england), Kristian (danmark, Anna, Fredrik, Anders og Åsa(Sveriges land) og Clara (Tyskland) før Alan (england) og Feitze (Canada) kom etter en 8 timers lang kjøretur fra langt der oppe i nord.
Taupo er en liten, men koslig by, så alle pubbene stengte kl 3. (som alle vet er 3 på natta aaalt for tidlig sengetid-tid for meg) Ettersom stakkar Feitze ikke fikk dra på strippeklubb i Auckland, fikk han det i Taupo. Konklusjonen var at 40-50år gammle "wannabe-teenager" ikke passer seg, så vi gikk ut igjen..

Lørdag morgen var en tørr lørdag morgen. Turen gikk til Huka Falls, en foss-elve-greie med masse kaldt vann i. Det var en grunn til at det var gratis, så vi dro til noe som kostet penger istede for. Craters of the Moon, som er en slags geysir-varm damp-bobblene gjørme-masse røyk-plass! En hel "slette" med masse varme hull som det steg røyk fra. I og med at Taupo er verdens andre mest vulkaniserte område i verden, så skulle jeg jo ha forventet å plutselig få røyk sprutet opp i ansiktet mitt?

Lørdagskvelden startet litt tidlig med diverse ølsorter, nok en gang biljard og dart, så det ble en tidlig kveld. Vi var fremderles sliten etter gårsdagens kappgang, håndbak og dart-turnering, så da ble senga godt savnet.
Søndagsmorgen, selvfølgelig utskjekking fra hostellet kl 10 (!!!) Anna, Fredrik og Clara hadde dratt for å kjøre ski på vulkan-fjellet, så da var det bare meg, AnneLine, Alan, Feitze og Kristian igjen til å finne på masse sprell for å gjøre Taupo utrygg. Etter en god frokost, den daglige kaffe og en liten times tid med kuring i parken, tok vi turen til TAUPO TANDEM SKYDIVING. Nok en gang skulle adrenalin-kick kurere bakrus, noe som Anne Line ikke har troen på, så hun ble igjen nede på bakken.
Det lille, søte, gule flyet skulle ta oss med 15000fot opp i lufta for å så ta den kjappeste veien ned. En utrolig fin flytur, som man ser, satt jeg jo på orkesterplass!
Mannen som skulle være med meg i døden var forsåvidt dødskul, fraser som "its a great day to die...FLY" og "Vikings shouldnt use a plane to get up there". Absolutt utmerket for meg!
Turen ned var HELT FANTASTISK! Anbefales på det sterkeste til alle mann som noen gang har vurdert å hoppe ut i -5 grader for å så styrte ned mot bakken i omlag 200km/t i et helt minutt! Jeg ble skikkelig sjalu på Brad's jobb, når han sa, rett etter vi har fått opp fallskjermen, "Welcome to my office". Jeg og vil ha et slikt kontor! Utrolig utsikt over hele verden, føltes det ut som!

Til avkobling etterpå ble det pizza (jeg må også meddele at jeg har lagt på meg litt kiloer her nede, til alles store glede) og en tur til et vulkansk senter. Damen bak disken var sur, så hun ga oss en halvtime til å ha det gøy i jordskjelv-simulator(bildet), vulkan-kino og masse forskjellig informasjon på veggene. Blir alle overrasket når jeg sier at det er 15.000 jordskjelv på New Zealand hvert år? Selvfølgelig er ikke alle like store, men bare i går (10.okt) var det to jordskjelv på sørøya over 6 på richters skala. (7 er dødelig)

Etter et tårevått farvell med parteren min, er jeg back to basic, til en familie som jeg har innsett er litt særere enn en gjennomsnittlig sær familie. Trenger jeg å nevne at jeg har fått nøyaktig 53 sms'er fra tenåringen i dag?

Til informasjon! (for interesserte)

2009-10-08T21:31:00.004+13:00

Alle vet at jeg kan bli manisk gal, hekta og avhengig av noe jeg bare MÅ finne ut av. Hele yA-Bank vet jo om kongefamilie-perioden min, for å nevne en ting. Denne gangen var det faktisk (bare vent) Singapore. Som alle vet så mellomlandet vi i Singapore på vei ned hit, og var med på en sightseeingrunde rundt i byen. Jeg visste at det var et lite land, men hvor lite fikk jeg aldri vite. Og om noen sier kvadratkilometerantall til meg, så hjelper ikke det noe særlig heller. Men iallefall, Singapore har vært en del av Malaysia helt til 1965 (noe jeg kommer til å huske for resten av mitt liv), og ligger nesten oppå equator.
Størrelsen på landet er ganske nøyaktig 693 kvadratkilometer. Det sier vel like lite som jeg tror, men om man skal sammenligne dette snåle landet med noe vi alle kjenner, altså Melhus, så er Melhus nøyaktig 694,64 kvadratkilometer. (for de som er litt urbane, så kan jeg opplyse om at Trondheim har et areal på 342kvkm).
Befolkningen i lille hele Norge er på ca 4,8 millioner, og befolkningen i Singapore er på beskjedne 4,6 millioner! Enn det da! Det gjør altså at befolkningstettheten er på 6,800 mennesker på hver kvadratkilometer! Det er mer enn i Oslo det! New York City har, bare for å nevne det, 10.000 pr kvkm, og den byen består KUN av store, høye hus!
Etter hva jeg så i Singapore, var det hus tett i tett i tett i tett, ikke mer enn to egt! (bilde)

Det var dagens oppdagelse, hodebry og aktivitet, nå over til noe helt annet, været!

Sol den ene timen, nesten oppe i 20 grader (i sola, vel og merke) tidlig på morgenen, så kommer søravinden og ødelegger hele greia. på med regnklær for å skjerme bort vinden, rosenborgskjerf og den grønne, berømte lua mi.
I morgen setter jeg nesen mot Taupo. I og med at jeg er i det filosofiske, googlende og "finne-ut"-humøret så har jeg følgende opplysninger å komme med om nettopp Taupo. Taupo er en liten by ca midt på nord-øya og ligger midt i et vulkanisk område. Lake Taupo ligger like ved og har en gang vært en Supervulkan. En supervulkan er beskrevet slik på Wikipedia: Supervulkan er betegnelsen på en vulkan om den ligger på 7 eller 8 på VEI-skalaen. Supervulkanenes utbrudd er mer katastrofale enn alle dem som man har dokumentert i den skrevne historien. De kan påvirke hele eller store deler av verden når de har utbrudd.
Bra vi ikke har booket rom i øverste egt, det kan jo haggle store småsteiner rundt om kring. Ellers så er alle de fire fjellene rundt Taupo vulkaner, aktive faktisk. Sist utbrudd var i 2006, og på den vulkanen (som er 500meter høyere enn Galhøpiggen, for de som ikke har mistet interessen av mine google-racer-søk) skal vi stå på snowboard på lørdag, om været ikke tilsier fallskjermhopp.

Bildet er av White Island, som vi skal besøke 31. oktober, Halloween. Skjer ikke alle skummle ting på Halloween? Om jeg er i det glupe humøret mitt på halloween, skal man ikke se bort i fra at jeg terroriserer alle blogglesere med opphavet til Halloween heller.

Ha ei supergod helg, ikke se bort i fra at jeg plasserer fingrene på tastaturet etter en aldri så liten oktober-øl iløpet av frihelga mi.

Pakke igjen!

2009-10-07T20:42:00.006+13:00

Jeg vet rett og slett ikke hvor jeg skal begynne. Ikke at det har skjedd så fryktelig mye, men noe har jeg jo å skrive hjem om..
Som jeg skrev i forrige innlegg hadde vi kulde på O' store sørlige halvkule på søndag og mandag. Heldigvis mistet vi ingen søte killinger, ikke en gang de som bare var èn dag gammel.

Det har ankommet 26 nye håpefulle til nordøya denne uka, og vi sjekket ut i går om det var noen aktuelle "drikke-under-bordet" kandidater. Og jaggu var det ikke 6 nordmenn som dukket opp... Ingen trøndere, noe som er vel og bra, de har ikke nok karsk til å dekke mer enn to stål-damer uannsett..
De hadde internasjonal aften, men vi satt mest å lo av hverandre (vi som var på seminar i august)... Utrolig hvor artig man kan ha det av kroppsspråk, miming og flexing. Alle sammen virket greie, og jeg gleder meg til å treffe alle sammen igjen når de har fått ordnet frihelgene sine!

I helga går turen til Taupo, og Stu har hinta fram mange ganger at jeg burde hatt fri neste helg i steden.. "Frekk" som jeg er, har jeg ikke tatt hintet.. Jeg mener faktisk at de to søte små på 12 og 13 kan ta i et tak for blomsterplukkingen, de kan jo jobben, og i og med at de har ferie og ingen venner, så har de ikke annet godt å gjøre heller. Men han har sagt JA til at jeg får fri denne helga (fast annenhver helg)..

Fikk pakke i dag, etterlengtet snus, linser, brunost, undertøy, bøker, film og godteri!
Jeg har ikke fått sett igjennom hele pakken enda, ikke kult når hele New Zealand henger over for å se hva jeg får tilsendt.. (de vet ikke at jeg snuser enda, enda jeg har snusleppe konstant)

Husk at AnneLine har byttet bloggadresse: annelinesvilleeventyr.blogspot.com (hun står også på følge-lista mi), og der står det selvfølgelig bare godord om meg for de som har interesse av det.
Og til en annen opplysning, er det åpent å kommentere på både på min og AnneLines blogg, både for påloggede og ikke-påloggede. Alltid trivelig med kommentar, bare et hint.

Våren er avlyst!

2009-10-05T19:40:00.003+13:00

Da er den avgjørelsen tatt fra min side, våren er avlyst på New Zealand. I går kveld, på denne tiden, like etter det har blitt mørkt, satt jeg i min vante stilling i sofaen, med laptopen i fanget, nicola oppå der igjen, og så ut av vinduet. Klar utsikt over mot naboen. En halvtime senere dro jeg blikket mitt mot vinduet igjen, og alt var dugget for. ALT! Altså, dugg kommer av tempraturforandring, og det hadde ikke blitt noe kaldere innendørs for å si det slikt. Det sank med 11 grader på 30 minutter ute! Helt sykt! Vi tulla litt om at nå skjedde det, det samme som skjedde på "the day after tomorrow"... Det sank fra 17 grader til 7 grader på bare 30 minutter.

Grunnen er, kjære alle sammen, søra-vinden. Det er vel det samme som nordavind for oss som har levt meste av vårt liv langt der oppe i nord. Vinden her kan snu på null og niks, og det gjorde den i går kveld. I morges våknet jeg til ISKALD vind, pissregn og en tempratur på 4 grader. Det er noe annet enn de 20gradene jeg har blitt vant til. Radioen fortalte om snøkatastrofe rett nedenfor Taupo, hvor vi forsåvidt skal tilbringe neste helg, og 800 personer var strandet oppå fjellet. De har brukt hele dagen på å "redde" de ned fra denne allderles grusomme katatrofen, for fleste av New Zealandere er ikke så veldig vant til plutselig vinter så nært sommeren, iallefall ikke på nord-øya. 80 biler står faktisk enda fast der oppe, i hele 15 cm snø. (kan tenke deg de flotte vinterdekka, 10 års nedslitte sommerdekk)
Ambulanser og ambulansehelikopter har hentet ned masse mennesker, da de fleste har fått lidelsen hypothermia, som er en slags brutal tempraturendring i kroppen. Bilene er ikke utstyrt med soveposer, votter, luer og mat, som de norske vintervarende bilene er.

Værst er det nok for bønderne, som alle har fått med seg har det vært lamme- og kalvesesong nå, og de fleste småbarna er ikke sterke nok til å tåle minusgrader, bløt snø og regn i mange timer. Dessverre har ikke bøndene kjøretøy til å komme seg opp på fjellet for å sjekke dyra sine, så de regner med at halvparten av besetningen av nyfødte er gått tapt...

Man skulle ikke tro, som nordmann, at man skal klage over 2 minusgrader oppå et fjell, men Kiwier farter jo rundt i slippers og t-sjorte, iallefall når de skal ut å kjøre! Bensinen går jo tom en gang den også, når de må holde varmen i et døgn.. Det er ikke rom for å huse 800 personer i mange døgn heller, og iallefall ikke nok "vinterbiler" til å frakte de ned! Makan!

Jeg har forsåvidt hatt meste av dagen fri i dag. Jeg var ute å plukket et par bokser i morges,med hele 7 (syv) langermede genstre/jakker på meg. ISKALDT! 6 grader, bortovervind og oppoverregn! Så fikk jeg fri et par timer, mens blomstene fikk gassen sin som MYRDER alle insektene. Pakk i en halvtime, så fri igjen! Deilig!
I morgen er det meldt bedre vær, så da blir det utearbeid igjen! Bildet viser meg på lørdag, bare i to gensre.. Og lua mi selvsagt, den er ALLTID på!

Tenåring i hus!

2009-10-03T20:50:00.002+13:00

New Zealand er et rart land. Jeg blir mer og mer overrasket, frustrert og sjokkert for hver dag som går. Jeg oppsummerer:
-NZ har kun én strømleverandør. De har ikke automatiske lesere, så det arbeider mange hundre folk for firmaet, som kjører fra hus til hus og leser av målerne hver måned.
-NZ har bare tre telefonselskaper, med bare ett nettverk. (norge har sikkert 30 selskaper, og 3 nettverk), og det er STYGGdyrt å ringe. $2 i minuttet for å ringe fra landlinje til mobiltelefon (8kr) og om man skal sende melding fra vodafone til vodafone, koster det 20cent, skal man sende fra telecom til vodafone, koster det $1.. Trenger jeg å nevne at jeg betaler 30cent for å sende melding til Norge for at det skal høres rart ut?
-dekningsprosenten her er ca 50% på mobiltelefoner på landsbasis. Jeg kan gå fra huset til Bakers og over til min unit, og miste dekning 8 ganger. Det er på 200 meter.. I huset til AnneLine er det dekning 3 plasser. Alle vet jo hvor stort hennes hus er. Ergo, det går ikke AN å kjøre å snakke i telefonen her til lands, med mindre du er i Auckland..
-Det er en aldersgrense på å være hjemme alene i NZ.. 13 år. Det vil si at fra i dag av, kan Nicola være hjemme alene. Dette er fordi mange foreldre etterlater barna sine alene hjemme en time på ettermiddagen før de kommer hjem fra jobb. I tillegg er det en aldergrense på å være barnevakt, altså å være overlatt med alt ansvar for små barn, på 14 år..
-Førerkort kan de få når de er 15 år, men kun for dagslys. Når man er 16, får man fulltids-lisens for å kjøre bil. Det er valgfritt om hvor mange kjøretimer man tar, minimum én.. Oppkjøring er i egen bil, uannsett stand og type.
-Det er lovlig å produsere hjemmebrent.
-"vinter-søvnen" består av ullunderlag, flanell, to-tre dundyner, sovesokker, varmeflaske og nattlue.
-De setter bort sykler, kajakker, båter og trampoliner om vinteren. (det har ikke vært is på veiene eller sjøen her siden istiden)
-Man må være 13 år for å eie egen rifle, ingen skytelisens, jaktprøve eller oppskyting.
-Tim, som er 11, kan rusle rundt å skyte hva han vil på familiens gård, så lenge Stu er med.
-Forsikring på bil går på alder av eieren, ikke størrelsen på motoren. Jeg kunne likegodt kjøpt meg en Skyline eller Ferrari å betalt like mye (lite) i forsikring. Og jeg kan ikke låne bort bilen min til en annen sjåfør, da må jeg ringe å legge til en sjøfør til forsikringselskapet. Jeg er forsikret, ikke bilen.
-Sivil-politibiler er blodtrimmet i NZ. Da mener jeg blodtrimmet. Monsterstore motorer, som samtidig er trimmet, chippet og all verdens slags stasj..
-Normalt outfit i hverdagen er flipp-flopps og bobblejakke på vinteren.
-Kaffe, røyk og cola er et stort NEI-NEI! Når jeg bestiller en cola på resturanten, kikker de virkelig hardt på meg!
-Står det ikke noen fartsgrense, er det automatisk 100. Uannsett hvor!

Nok unyttig fakta? Skjønner folk at jeg er sjokkert?

Iallefall, vi har en tenåring i hus, Nicola fyllte 13 år i dag. Jeg startet dagen med å sende henne en sms til hennes nye mobiltelefon, og fortalte at når man er 13 år, er det automatisk at man skal skaffe seg kjæreste. Og kysse rundt hjert hjørne.

På bildet trener Isabel og Stardust til kalve-konkurransen om 2 uker. Stu må vise Stardust at man skal følge etter leieren sin. Jeg gleder meg til å se kalvekonkurranse, det er over 30 deltagere med!

BIFF!

2009-10-02T20:40:00.003+13:00

Jeg og Stu er hjemme alene, Sue og barna har dratt til bestemor for helgen! Da ble det selvfølgelig biff til middag, med nyplukkede asparges, løk, potet og brokkoli!

De er fremderles imponert over at jeg ikke har blitt syk mens jeg har vært her. De sier det er som å komme i barnehagen, møte masse nye sykdommer, influensaer og forkjølelser. Menmen, hvor frisk er ikke en cola-drikkende, snusende og daglig sjokoladespisende viking! De synes det er veldig negativt med cola(de kaller det fuzz), så jeg har rett og slett gjemt cola-boksene mine inni skapet i leiligheten min..

Fikk beskjed i dag om at jeg ikke fikk "lov" til å jobbe 9timers dager lengre, jeg har jo tross alt spart opp hele 10 dager fri, ergo, 4 uker ferie innen 14. desember på Dusky Farms.. Har ikke peiling hva jeg skal gjøre med all ferien, men jeg må ta den før desember.. Får se om noen andre traineer har fri også, slik at vi kan farte litt.. Eller skrape sammen gryna og ta turen over til statene..

Verdens søteste små babyser!

2009-10-01T19:56:00.005+13:00

Nå når jeg endelig har skaffet meg speilreflekskamera er det plutselig gøy å ta bilder. Dro inn i paddoccen til geitebabyene i dag, å seee så søt!

Eldstepiken feiret sin 13årsdag i går, og hadde noen venner på besøk. De hadde store planer om å være oppe hele natten, å spise seg helt bortevekk på "lollies", se bra filmer og leke gjemsel i mørket, men det ble med sengetid kl 10.. Makan
Nicola fikk ny mobiltelefon i bursdagsgave, og den er i hånden hennes hele tiden. Hun slår den av og på hele tiden. Slår den på for å sjekke om hun har fått noen meldinger, og slår den av igjen etter 4 sekunder. Jeg prøvde å fortelle henne at, hvis man slo av telefonen, og slår den på igjen, tar det noen minutter før meldingene kommer inn. Hun sa at telefonen hennes var anderledes enn min... Jaja, lite sms'er på henne... Den ordentlige dato-bursdagen hennes er på lørdag, så må nok stikke ned til byen for å kjøpe noe mobil-tilbehør til henne i morgen etter jobb.

Skal jobbe i helga, noe som forsåvidt er greit.. Barna reiser til bestemoren sin for å være der hele helga, og da blir det bare meg, Stu og Sue her..

Tsunami-styret har lagt seg her, men jordskjelvene fortsetter å komme. Som jeg skrev om i ett innlegg for noen uker siden, ligger nz midt i skillet mellom platene. Altså, de tre jordskjelvene som har vært de siste 2 døgnene har vært på hver sin kant av "the pacific plate", så jeg venter bare på å bli vekt av at bildet ramler ned i hodet mitt...

Anne Line har ny bloggadresse: www.annelinesvilleeventyr.blogspot.com

Tsunamivarsel!

2009-09-30T19:53:00.005+13:00

Da er jeg tilbake til regn, blomster, killinger, kalver og tidlige morgener.
Dagene går i det samme, blomster og atter blomster. Jeg synes faktisk det er helt greit, liker jobben min forsåvidt, og er heldig som har en 9timers arbeidsdag i strekk, og har ettermiddagen og kvelden fri. Resten av gjengen driver jo med melking, så de har 3-4 unødvendige fritimer midt på dagen.

Isabel og Stardust begynner å bli flinkere! Enda så må lillejenta vår lokkes rundt av flaska, men hun blir mer og mer vant til å ha på grime.
Barna har skoleferie nå, så det er fullt kjør hele dagene. Jeg hører "HI HANNE!" ca tusen ganger pr dag, kanskje ikke noe jeg kommer til å savne når de er tilbake på skolebenken igjen.

Killingene fortsetter å komme til verden, jeg tellte hele 32 små søte i går. Kun én har dødd, som er ganske bra. Vi hadde regnet med 5-6 allerede. 4-5 mammer venter fremderles sine, så vi får håpe det beste! De er jo så søøøøte!

Det raset inn med meldinger om at jeg måtte passe meg for tsunamien, og som sant er, så var det ekstrasendinger på radioen hele morgenen om jordskjelvet nær Samoa. De opplyste hele tiden at en bølge skulle treffe kystlinjen, også Tauranga, men den var bare 1 meter høy. Ble litt irritert på at de først skremmer alle med at mange kan dø av en flodbølge, så at den er bare 1 meter høy. Plutselig nevner de at bølgen kommer i over 400km/t.. det kunne de jo nevnt sammen med "en meter høy", mener nå jeg.. Varselet ble trukket tilbake ca en halvtime før den skulle treffe oss.
Opplyser om at jeg bor på en stor høyde, mange kilometer fra kystlinjen, eneste vi kan merke tsunamien på, er at elva får en liten bølge! Ingen fare, folkens!

Det er forsåvidt litt gøy at det står så mye om New Zealand i nettutgaven til VG, selv om det ikke var så dramatisk!

Auckland!!

2009-09-28T19:28:00.007+13:00

Jeg er litt redd for at dette blir et rotete og langt innlegg, men hva gjør vel det! I går kom vi hjem fra en meget vellykket, utrolig artig og våt (som i øller) helg i Auckland by. Jeg husket vagt at jeg skrev et innlegg på fredagsnatten, men tørr ikke lese det igjen. Det får bli med at dere leser det. Etter en fuktig natt på byen på fredag, hvor vi kom tilbake til hostellet i 4-5tiden (står sikkert i forrige innlegg). I og med at vi hadde så mange planer, skulle vi stå opp tidlig på lørdag. Dessverre så hadde et flertalls glass med øl bedre argument enn morgensola i Auckland..
Turen, etter vi hadde stått opp, gikk til et museum, maori og krigsmuseum. Ikke det morsomste på turen, men latter ble det likavell...
Mat, og rett ned på havna for å se på kule kraner og containere, og sist men ikke minst en øl. Hva er vel ikke bedre med en øl i solnedgangen på ei travel havn? Dyr var den også...
Kvelden ble nok en gang fuktig, og etter noen idioter av noen Australienere stjal jakken min med nz-telefonen min i, ble natten brukt til "jakkejakt". De tok telefonen når vi ringte, og fortalte at de var på Showgirls.

Showgirls, fant vi fort ut, er en strippeklubb. Aussiene svarte ikke mer på telefonen, så vi måtte jo ta turen inn. Feitze hadde ikke pene nok klær på(noe som han er evig skuffet for) for å komme inn, og AnneLine gadd ikke bruke penger på å se nakne damer sprette rundt ei svingstang, så det ble med meg og Alan. For å si det slik, jeg TROR det var et horehus, i og med at man kunne gå opp trappa for "FULL SEX & FULL SERVICE". Ikke ille, rart det bare var 10 mannfolk der oppe, billigere enn andre klubber var det også. Og billigere for damer enn menn... Makan..
Vi fant de ikke, så da er jeg herved jakkeløs. Ny telefon ble kjøpt i dag, og jeg har det samma NZ-telefonnummert enda, om noen skulle lure.

Søndag måtte vi sjekke ut fra rommet klokken 10. Det føltes som bare sekunder etter jeg hadde sovnet.
Turen gikk til SKY TOWER! Jeg hadde gått hele helga, og uka før, å stæra opp alle til å bli med meg for å hoppe, så da jeg endelig hadde kommet meg til skytower, hadde hangoveren tatt hodet mitt til fange. Men likavell, den tøffeste jenta feiga ikke ut nei! Kristian hoppet først, Alan var supernervøs, så jeg etterlot han på toppen! Driiitgøy! 102meter, og i basehopp, NZs høyeste hopp. Man er festa til en wire på hver side, slik at man bare blir med wieren ned og lander på bulls eye. GENIALT! Jeg vet hva jeg skal dra pappa med på når han kommer!

Akvariumting senere på dagen, og jeg har aldri i hele mitt liv ledd så mye av å stå på noen krakker på et rullebånd for å ta bilde av teite fisker. Rett og slett!

Se flere bilder på facebook, og les bloggen til Anne Line også, www.alds.blogg.no

Vi har forresten flytta klokka én time fram, så nå er jeg 11 timer forran Norge.

Rapport fra Auckland By!

2009-09-26T04:38:00.005+12:00

I skrivende stund er klokka slått 04:39 lørdags morgen, New Zealands tid. Ergo, vi har ikke hatt ett minutt søvn siden vi sto opp i morges, altså, vi (Anne Line: Æ føle mæ foill! Hanne: Ja, du sjer ut som en stranda hvalross der du ligg) ligger på YMCA midt i svarteste sentrummen av Auckland. Anne Lines kjørekunnskaper fra O' store Levanger by ble mektig utfordret i 10 felts bilvei, med et drastisk bytte av fil, nærmere 4 filer i en smekk. Skal ikke fremheve at noen Kiwier ble hissige på hornet...

Altså, vi har ankommet Auckland. Mamma Mia showet var helt i superklasse! Bedre enn filmen til og med. Ved siden av meg satt en mann, som var en av de feiteste, og største av de mennene jeg har sett i hele mitt liv. Når jeg har dårlig plass i stolen, tar mannen ved siden av meg VEL stor plass. Iallfall, når gjengen på scenen sang, sang han med, og når sistesangen startet, var han den første til å reise seg opp og synge og danse med. Hadde jeg hatt bare én drink til innabords, hadde jeg garantert gitt han en stor bjørneklem! Bildet er fra pausen i Mamma Mia Showet, hvor vi storkoste oss med en Strawberry drink under juletreet (?????)

Dagen har gått i litt shopping, jeg har kjøpt meg speilreflekskamera! Da blir det mange flere bilder fra NZ, både geitebabyer, Sky Tower Jump og sikkert mye annet "ræl!"

Påfølgende kveld har gått i ØL! Vi møtte Alan(england) og Feitze(canada), før vi dro til en eller annen pub for noen pilsner. Anna og Fredrik (Sverige) kom litt senere sammen med Christian (danmark).
Øl ble det, og kvelden ble lang. Ganske gøy å veksle mellom 3 språk når man sitter der. Supertrøndersk mellom meg og Anne Line, når vi ikke vil at anna skal skjønne hva vi sier(Fredrik forstår ikke norsk idetheletatt), og svensk-norsk, når vi vil at svenskene skal skjønne hva vi sier, og engelsk når vi bestemmer oss for at alle skal skjønne hva vi har på hjertet vårt en sein fredagskveld. Bildet forklarer en trivelig kveld. Fotogen som vanlig, Anne Line litt sløret i blikket. Vi har slått vår personlige rekord i å være våken lenge, drukket mange pils, og likevell er våken. Nei, forresten.. Anne Line sovnet nå... Snille Alan fant lommeboka hennes på pubben etter vi dro, så da må vi hooke opp med de i morgen også. Gleder meg til å møte Berit i Sky Tower i morgen. Skal ta den raskeste veien ned igjen. Bilder kommer!
Vi prøvde forresten å lære gutta triksene med snusboksen.. De likte ikke smaken av snus (pinglene) så hvorfor ikke bare lære de triksa?

God natt Auckland, byen som tydeligvis aldri sover...

Og navnet er "Unstabil"

2009-09-22T19:04:00.003+12:00

Det blir bare varmere og varmere dager på New Zealand, mer fuglesang, grønnere trær, flere geitebabyer og flere kalver. I dag fikk vi 4 nye kalver fra auksjon som vi skal flaske opp, en har allerede fått navn; Unstabil.. Når den tryner 3 ganger på tur inn til låven, var jo navnet selvskrevet, mente Tim. Enig!

Ellers går dagene som vanlig, jobbing og soving. Har begynnt å prune de andre blomsterne, altså jeg plukker det som er før vi skal kutte ned resten med motorsag. Det blir godt å få det unnagjort, men jobben er slett ikke så ille. Ipod redder nok en gang arbeidsdagen, og jeg plukker massevis mens det er sol, slik at ejg slipper å bevege meg utendørs når det er "shower", altså regnskur! Utrolig hvor fort de kommer, regnskurene, rekker ikke å ta på regnjakka før jeg er gjennomvåt. Og er blomstene våte, blir det kaldt til de stakkar, lange fingrene mine. Ergo, bedre å være ute når det er sol, og inne når det er regn. Ikke ille tenkereslutat av en trønder som elsker regnvær.

Om nøyaktig 2 dager kommer Anne Line til Dusky Farms, og om nøyaktig 3 dager er jeg og Anne Line på tur til Auckland! To timers kjøring, så blir det Mamma Mia-show og pils etter det! Mer planer har vi ikke, enn å møte Berit på lørdag, muligens til lunsj!

Slenger inn et bilde av Anne Line i hennes arbeidsoutfit! Hun må ha litt mer solide arbeidsklær enn meg som tasser rundt i store joggebukser og en ullgenser str Mann!

Have a nice day - Somewhere else!

2009-09-20T19:36:00.005+12:00

Argumentene ble ikke for mange til at det hindret oss i å ta en skikkelig "sleep-in" i herskapssenga til Anne Line i morges. De rakk rett og slett ikke til at vi skulle ofre de dyrebare morgentimene til å rusle rundt i en skog fullt av fugler. De ble heller til at, etter en jabbfull kveld med Benny Knapp og cola, vi sov til halv 12.. En bedre morgen har jeg ikke hatt siden jeg dro fra Norges land, rett og slett. Planen var å dra til Mount Maungatautari (eller no??), i et fuglereservat. Vi utsatt det litt til, og så en rosafilm. Vi jabbet og lo igjennom hele filmen, som resulterte i ei perfekt lita-helg i utkanten av Putaruru.
Turen videre gikk til fuglefjellet, og en liten tur rundt ei løype der. Dessverre så vi ingen fugler, annet enn et par store rare i et bur. Vi fikk iallefall se en ordentlig NZ-skog, og hørt litt fuglesang. Jeg er bombesikker på at vi fant cannabis langs stien, bare bedømm på bildet! Folk, til og med i skogen, er så trivelige, sier hei og alt mulig. Håper ikke de stusset for mye på t-sjorta til AnneLine, hvor det sto " Have a nice day - Somewhere else!"

Turen etterpå gikk litt ned igjennom bondelandet. Igjennom en stoooor skog, før vi plutselig kom til en liten landsby, hvor vi også fikk servert månedens beste pizza. De hadde bare to glass, enn så lenge...

Nå er jeg back til Dusky Farms, alene. Telefonsvareren min sa at de var borte,og stakkar Isabel, det er jo en hel time siden hun skulle vært i seng..
I morgen er det tilbake på jobb, og 4 dager til vi setter snuten mot O' Store Auckland, Mamma Mia og Sky Tower!

FRI!

2009-09-18T20:26:00.003+12:00

Da har jeg fri, endelig faktisk, de siste tre ukene har vært slitsomme, men attpåtil gått fort! Er litt overrasket over meg selv, jeg våkner 10 minutter før klokka mi ringer hver morgen. Litt irriterende også, da jeg har et slingringsmån (slumringstid) på 30 minutter. Kjedlig å våkne enda 10 minutter før slumreperioden starter! I morges våknet jeg forsåvidt av et rifleskudd rett utenfor ruta mi, vi har som mål å utrydde kaniner på gården. Det blir litt av en jobb, og et større hull (graven til de søte kaninene) må graves, så vi slipper å ende opp med enda flere uhyrer som vil ha ferskt kjøtt til frokost. På bildet er kattefella vår. Det er en katt som går å lusker rundt her å produserer alt for mange andre vill-katter, så nå endelig skal vi få hass på henne. Stygg er hun å. Så fella er den gamle possum-fella, med en død kanin som agn. Kreativt, men funker forhåpentligvis. Håper forsåvidt kaninen ikke blir hengende der for lenge, vil ikke at hønene og Stardust ska kjenne liklukta...

Siste halvdel av fredagen i dag ble litt måfå, jeg gjorde jobb som ikke var nødvendig. Men hva gjør man ikke for å tjene penger, og å stå ute i sola for å gaule sangene til Kurt Nilsen ut i New Zealands varme luft! Stu ba meg om å gjøre den jobben, så det var ikke mi skyld at jeg tjener penger på dritt!

Geitebabyene er fortsatt søtest i verden, og det kommer flere og flere for hver dag som går! I dag fikk vår første "pet", altså tidligere koppkilling små bebiser, så nå er det mulighet for å komme litt nærmere enn bare på andre siden av busken, for å se på de søte små! Se den stolte pappaen da! Kjekkas, ikke sant? Han er lillebroren til Johnny Cash, og sønnen til Willie Nelson, og selvfølgelig heter han Elvis! Han er også en pet, og vil gjerne ha maisen sin til fast tid hver dag!

I morgen går turen ned til herskapshuset til Anne Line, hvor vi skal drikke cola til vi ikke er trøtte lengre, spise sjokkis, spise potetgull å se film, denne gangen Benny Knapp. (Benjamin Button)

De første babybildene!

2009-09-17T19:24:00.007+12:00

Seee så søte! De to ovenfor treet ligger bare å hviler, mens en annen mamma, med to absolutte nyfødte står rett nedenfor treet. Jeg så fødselen av den første, men var litt redd for at hun skulle oppdage meg til å sitte å vente på evt flere små søte, loddne øre-barn! Vi har allerede kåret den flotteste geitefamilien, enda halvparten ikke har kommet enda. Hvit mor, med trillinger. En er helt brun, med to hvite klover, forsåvidt på ventstre fram og ventre bak, en med brunt hode, og en som er helt hvit med brune flekker over øynene! Mer nydelige småbebiser har jeg aldri sett!

På lørdag skal jeg laine meg opp ovenfor beitet med følgende utstyr:
Selbu-stol
Cola
Snus
Bok
Kikkert
Rifle (i tilfelle kaniner)
Sjokolade (verdens beste)
Kamera
Telefon (må jo ha min timelige samtalen med AnneLine)
Penn og papir (kan være kjekt)

-der skal jeg forsåvidt sitte å være lat, helt til jeg drar til Putaruru og AnneLines seng, for å sove enda mer.

Nok en possum i fella i dag, og Stu er jævlig med meg, for han vet at jeg HATER possums! Han satte buret med possumen rett bak veggen i vedsjulet jeg passerer for å gå fra lunsj. Når jeg passerte veggen, skvatt jo possumen, buret tippet ned og rett forran beina mine! Enn om jeg hadde hatt et dårlig hjerte!! Iallefall fikk jeg se at den døde, med mine egne øyne! Selv om jeg ikke ville ta i possumen, hverken død eller levende, så er jeg ganske fornøyd med å se den blåst ut hjernen av! En fornøyelse! Se så STYGG!

Stardust har blitt frisk igjen, til min store glede! Kan nesten ikke vente til vi får 4 kalver til, da blir det litt mer action på jordet! Gøy med lekekamerater også!

Merker på meg selv at det blir mye dyreprat, er nok mer glad i dyr enn blomster. Stu sa jo at jeg kom til å bli dritlei av blomster fram til jul. Jeg nyter fremderles synet av plukkete blomster, og synes de er nydelige! Bare se!

Tilbake til late dager!

2009-09-15T21:04:00.004+12:00

Da er stress-perioden på Dusky Farms unnagjort for denne gang, og "latmannslivet" er i gang igjen. Planen Stu satte opp for meg i dag var å plukke de siste boksene som skal sendes i morgen. Jeg ble, utrolig nok, ferdig til lunsj. Etter det, og det var meg en stor hinsides glede, å stusse de siste buskene jeg har prakktes med i 1,5 mnd! Har riktignok hatt noen uker opphold nå, men jammen meg hadde jeg en ny giv til klipping av busker du! I og med at den nye given kom og sola steika meg i ryggen, ble jeg ferdig lenge før afternoon tea, og jeg var arbeidsledig igjen. Stu hadde gått ned til elva for å fiske Whitebait, slike små-små usynlige fisker som man bare ser øynene på, så vidt, når de ligger der nede i koppen han så stolt viser fram når han kommer opp...

Stardust har vært syk, veldig syk. Hun er forsåvidt syk enda. Stu gjorde en stor feil med å gi henne pulvermelk med en gang hun kom opp hit, og tenkte ikke på at magen var litt urolig av å sitte bak på hengeren opp den utrolige humpete gårdsveien, og at hun bare har drukket ekte ku-melk før.
Øynene er helt innsunket, hun er supertynn og klarer så vidt å reise seg. I går kveld, skulle vi nok en gang gi henne noe mot dehydrasjon. Hun hadde ikke energi til å løfte hodet en gang, så jeg måtte klemme væsken inn i munnen hennes. Etter en desiliter, og en halvtimes pause, hadde hun fått nok energi til å suge i seg en liten desiliter helt selv. Det var noe annet enn de to litrene hun drakk på styrten de første dagene.. I kveld var hun heldigvis bedre, men etter å ha snakket med Anne Line, er jeg fremderles litt redd for det nye hjertebarnet mitt..

Geitebabyene popper ut i lia her, til min store glede. Tvillinger, eller trillinger, er ikke helt sikker, kom i går, og to nye single kom i dag. Gøy for meg å gjemme meg bak busken med kikkert å se på de små nøstene! I morgen er de første små 2 dager gamle, altså de har sovet bort fødselen å begynner å løpe rundt å leke! Jeg GLEDER meg! Bildet er fra google, kan nesten ikke vente til jeg kan smugfotografere små søte løpende rundt.

Fri i helga som kommer, det er noe jeg virkelig ser fram til! Endelig sove! Sove, sove, sove og sove! Hele lørdagen! Og når jeg våkner, skal jeg klipe igjenn øynene bare en time til, for å så kanskje snu meg en gang. Etter jeg er helt sikker på at jeg har sovet maximum, skal jeg tasse på do en tur, så i kjøleskapet for å hente en cola, ta en stor plate sjokolade fra godterihylla mi, for å legge meg ned i senga igjen. Jeg lover, jeg skal ikke bevege meg noe mer før jeg skal kjøre ned til Anne Line. På søndagen er planen å gå rundt et slags fugle-fjell-resorvat-lignende greier, og tror du ikke at de anbefalte oss å gå opp ved soloppgang, i og med at fuglene synger mest på den tiden. Fjell-turen skal jeg absolutt på, men tror Anne Line på ha noen virkelig gode argument for å få meg ut av den store senga hennes tidligere enn nødvendig på min første fri-søndag på mange uker. Lykke til!

Geitebaby!!

2009-09-13T19:20:00.003+12:00

Da har vi fått vår første geitebaby! Den er sååå søt, selv om jeg bare har sett den i kikkert.. Mammaen er en førstegangs, og har aldri vært en "pet", altså koppkilling, så hun er ganske sky. På bildet sitter jeg sammen med Elvis, som er den stolte pappa (til alle som skal komme til verden), og ettersom mammen er helt hvit, ble jo killingen helt sjokoladebrun! (??)
Som regel, når den første killingen har kommet til verden, kommer resten ganske fort, så håper jeg våkner til masse små søte brek i morgen tidlig!

Vi skulle bare sende en liten last til Japan i dag, men det ble jo over 25 esker i dag også... Makan hvor fort tiden går i plukkingen når man synge høyt til Hærmætti Tyslandband! Vi har nesten plukket ferdig to blomstertyper nå, så det begynner virkelig å minke. Om noen måneder er alt ferdig, og da går jeg i gang med motorsag for kutte ned alt for februar-mars-sesongen.

Våren begynner virkelig å vise seg fram for fullt. I dag gikk jeg uten lue hele dagen! Det er vår det!! Selv om det pissregnet hele dagen, så var det ganske varmt, muligens opp til 20 grader ved lunsjtid!
Sue og Stu kom hjem i halv 10 tiden, og ba meg sove ut litt i morgest... Altså, frokost kl 8 istedet for halv 8... Ikke norsk-sove-ut-halvtime-til-overs akkurat, men absolutt fornøyd..

2009-09-12T22:15:00.004+12:00

Helga består nok en gang av jobbing, og jeg begynner å bli vant til å dra den lange, flotte kroppen min opp av 2 stk varme dyner hver morgen klokka 07:29. Frokost er selvfølgelig 07:30. Det tar nøyaktig 20 sekunder å gå fra min leilighet og til deres hus, så dere kan regne ut selv hvor lang tid jeg bruker på å ta på meg treningsbukse, to gensre og ei stor lue..
Siste sending til Japan i morgen før den store festivalen er over for denne gang, og jeg skal ikke legge sjul på at å pakke den siste pakken i morgen blir en stor fornøyelse! Jeg liker faktisk å pakke, selv om pakkebua er ganske kald om morgenen. På det første bildet er pakkebua, med kjøleskapet og garasjeporten til venstre i bildet. Rett fram ser man faktisk min leilighet, jeg har jo inngang fra selve arbeidsplassen. Oppe til høyre er jakt-fangsten de siste årene, skal prøve å få et bedre bilde av kraniene med hornene, ganske unike! Trappa opp der, er hvor vi holder alle eskene vi pakker i, og evt besøk som vi kaster oppi dobbelsenga langt der oppe. Personlig, så hadde jeg aldri gått ned den trappa i den tilstanden jeg er i om morgenen.
Det andre bildet er også pakkebua forsåvidt, sett utenifra. Leiligheten min er vinduet til venstre, med den nydelige balkongen min. Skulle kanskje tatt bildet en solskinnsdag, men regndager er de roligste, ergo, tid til å ta med kameraet å knipse litt.. Gleder meg til neste uke, da skal vi ha vårrengjøring. Har aldri gledet meg til å rydde, men nå gjør jeg faktisk det. Hammer og spiker gjør underverker for å få opp noen hyller. Kan ikke påstå at knagger og hyller er en trend her. Ikea hadde gjort det stort i min pakkebu.

Stu og Sue er i 40årsdag i kveld, så jeg sitter (terrorist)barnevakt til de søte små. Dukes of Hazzard sto på planen, og merkelignok så var det bare jeg, Tim og Isabel som lo så vi grein. Nicola er i puberteten/trassalderen, så hun vil ikke synes noen damer er pene, gutter er kjekke eller biler er kule i tilfelle vi kan ta henne på noe. Greit for meg, men hun skal nok forandres iløpet av året. Disse barna er de enkelste å bestikke noensinne. "Hvis dere er snille i kveld, får dere en kjærlighet på pinne av meg i morgen" Vips, så var alle i seng. Realt gitt!

Ny jobb!

2009-09-11T19:40:00.005+12:00

Makan til mas fra folk som ikke får morgeskaffe-lesinga si på en kjedlig torsdagsmorgen..
Livet på NZ går som det skal gå, jobbing, jobbing og atter jobbing. Bestemte meg selv for at jeg ikke skal ha fri i helga likevell, etter jeg så prisene fra Japan om vi sender blomster på søndag også. Gjett om Stu ble glad, han torte ikke å spørre om jeg ville jobbe! Regnet kom i dag, så nok en gang ble jeg klissvåt ute med blomstene. Den store snakkisen hos the Bakers er hvorfor jeg synger og er glad når det regner.
Dagens oppdagelse: Jeg har fått træler i hendene hvor jeg ikke trodde det gikk an å få træler! I tillegg til en stooor-stor papercut midt i håndflata, og en stor grønn-blå-brun blåflekk midt på leggen som jeg ikke aner hvor jeg har fra.
Som de fleste vet, skal jeg bare jobbe på Dusky Farms fram til andre uka i desember. Den dagen Stu henta meg i på seminaret i Hamilton, lovte han meg å finne en jobb til meg med hester, selv om det kanskje bare var en diger melkeku farm med en hest i bakgården, hadde jeg blitt happy.
En datter av en bekjent av the Bakers eier en stall lengre oppi "middle of no-where"-langt oppi skauen, som kanskje hadde bruk for en ekstra ansatt. Som de fleste hestemennesker vet, er hestefolk litt spessielle.. Lover ting de ikke husker, og bare sier ja til alt, og håper andre glemmer det også. Men iallefall, vi ringe opp i går, og avtalte at vi skulle komme å besøke de etter lunsj i dag. Vi kjørte og kjørte igjennom skog og jorder før vi kom til en liten stall.
Sally og Philip Steiner Farm. I og med at stallen var så liten, var vel fordi de ikke har "norske fasiliteter" som ridehus. En stall med plass til 10 hester, hvor boksene var store som to AnneLine-hus, som inneholdt stooore spranghester! Ute sto det enda 10 til, enda større enn de som sto inne.

Sally og Philip Steiner driver en sprangstall, hvor de rir andres eller egne salgshester. Når jeg møtte de, spurte Sally meg ut om hva jeg kunne og hva jeg har jobbet med med hest. Etter en liten runde rundt i stallen, spurte hun meg plutselig når jeg kunne begynne! Etter andre uka i desember, setter jeg ferden mot deres stall! Jobben min blir å ri, møkke litt, og sist men ikke mist, bo sammen med de i en hestetrailer, på farten rundt om kring på New Zealand! Må ikke glemme at den traileren også inneholder 10 topp trente spranghester som skal konkurrere i de store sprangstevnene! Som hestepasser skal jeg sale opp, pynte, ri og varme opp hestene deres på stevnene, som som regel varer fra torsdag-søndag.
De har også behov for flere ansatte, men det var visst vanskelig å finne folk så nære byen som liker hester. Makan til latskap. Det jobber allerede to der, men de skulle visst sparke han ene gutten. Maori-gutt som ikke hadde peiling på hest, men som bare kunne skuffe dritt fra boksene. Heller ei hestejente som synger, enn en maori-gutt som bare smiler, sa de...

Hesteprat-spesialitet:
Når jeg kom til stallen sammen med Stu, snakket jeg og Sally litt sammen mest Stu hørte på. Etter vi dro, spurte han om hva i all verden vi snakket om, han prøvde å fatte samtaleevnet men han sa det hørtes ut som "Sally: ømømhømø. Hanne: Øhømøøø. Sally: ØMØ!! Hanne: ømhøhøøm. Sally: Øh!! Hanne: øhømøøh. Sally: Øhøøø!!"
Merkelig det med hestefolk altså, hvor likt det er over hele verden. Jeg lo ganske godt når Stu fortalte meg det der. Han sto jo oppi oss og hørte på når vi snakket. Vi snakket forresten om Geir Gulliksen og Tony Andre Hansen i OL...

Jeg gleder meg iallefall til desember, selv om jeg skal nyte tiden i min egen store leilighet blandt blomstene til da.

Piano lessons

2009-09-09T19:35:00.003+12:00

Som overskriften tilsier, har jeg begynnt å spille piano igjen. I og med at jeg ikke har peiling på noter, så må jeg bare spille de sangene jeg allerede kan, eller evt har hørt før. Nå har jeg brukt to dager på å lære meg "Für Elise", og kan den utenat. Bra jeg har Nicola til å vise meg grepene, så kan jeg overlate hjernen min til å huske de. Nicola er veldig flink til å spille piano, men hun har ikke snøring på å spille etter gehør... Ikke en gang "lille petter edderkopp"...
For ikke å glemme det viktigste, så hater jeg kritikk, så mine pianotimer må gå alene. Enkelt og greit...

Kalven, Stardust, har vært ute i dag, med grime og hele pakka. Litt uvillig i starten, men når den ble litt sikrere, var det fullt kjør på jordet, med Isabel i hælene. Ganske gøy å se på, faktisk så gøy at jeg glemte å hente kameraet. Blir nok flere dager på jordet.

Jeg begynner å glede meg til helga, da skal jeg ENDELIG sove ut litt. Nei, det er ikke nok med 9-10 timer søvn hver natt, det blir bare tyngre å tyngre å stå opp om morgenen, i og med at jeg ikke har hatt mulighet til å sove ut siden en dag første uka jeg var her.. Da hadde jeg jetlag, så klokka slo 8 før jeg våknet. Den skal nok se 11-tallet i helga og vel så det..

Kalv!

2009-09-08T19:57:00.003+12:00

Den store dagen i morgen, hele 44 bokser skal sendes bort, ergo litt overtid i dag. Pr i dag har jeg 33 timer avspassering til gode, som utgjør omtrent 4 dager med lønn! Det blir gøy, selv om jeg kanskje ikke for overført de til neste gård jeg skal på, som jeg kan bruke når jeg har besøk.

Ellers har vi kjøpt en kalv i dag. Kjøper to til i neste uke. Hver av barna får en kalv hver, hvorav Isabel skal flaske opp sin ordentlig, som et kjæledyr. På skolen har de en klubb som helter Kalveklubb, og de har med seg kalven sin på skolen i slutten av oktober og deltar i en konkurranse på snillest og tammest kalv. Stardust, som den har fått tildelt som navn, er kjempesøt, og bare et par dager gammel. Isabel satt med den i en time i dag, og den er allerede kjempetam. Tim og Nicola sine kalver kommer i neste uke, etter at Stardust har blitt mest knyttet til Isabel. Den skal trenes i leiing, navnet sitt, og å følge etter Isabel uten leietau. Håper jeg får komme til skolen når de har konkurransen, jeg skal jo tross alt være med å trene den!

I morgen skal jeg og Isabel tegne plakat til Stardust, hvor vi skal male navnet hennes som vi skal henge på hengeren når vi frakter den til skolen. Hva gjør man ikke for å vinne en konkurranse i dette landet!

Sunny days!

2009-09-07T21:01:00.003+12:00

Barnevaktkvelden er straks ferdig. Jeg kan ikke forstå hvorfor de ga meg så mange instrukser, jeg skulle jo bare sitte her uannsett. Nicola og Tim gikk å la seg helt av seg selv ti over åtte, når programmet deres var ferdig, og nå er det helt stille. Jeg har ikke åpnet kjeften siden Sue og Stu dro. Genialt, barna er det ikke mulig å snakke til uannsett når de ser TV så..

Onsdag går siste storsending med blomster opp til Japan, hele 35 bokser skal pakkes og sendes, og de er allerede plukket. I morgen blir det sortering, så pakking på onsdag. Deilig å ha fulle dager, iallefall ettersom gradestokken viser over 20 grader på dagen. Merkelignok, når det er superblå himmel (bildet), så er det frost om natta. 1 minus i natt, så hele plena var helt hvit. Godt med litt frisk luft! Jeg kommer sikkert til å savne det den dagen jeg våkner opp til 30 grader kl o7:00am.

Den store happeningen i dag var avisa. Det var jo flyfoto fra åpningen av brua, og deeeer...neeei, deeeee...... akkurat DER var Isabel på bildet... Jøss... Allerede klippt ut og hengt over senga. Isabel i avisa! (blandt 2200 andre...)

Ei givende helg!

2009-09-06T19:55:00.007+12:00

!

Da er nok ei givende helg over, med både jobbing og fri! Etter en travel arbeidsdag fredag, dro jeg ned å møtte Anne Line i Bethlehem, hvor hun kom rånende med sin flashe corolla! Vi dro opp til meg, jeg gjorde ferdig det siste av arbeidet, siden hun kjørte fortere fra Putaruru enn jeg gjorde for et par uker siden. Etter litt omvisning, labbing og skifting dro vi ned til Bayfair, som er et stoort kjøpesenter i Tauranga, og shoppa litt. Sushi på menyen, som Anne Line smakte litt av, og hjem med cola, potetgull, sjokolade og film etterpå. Må ikke glemme at Anne Line fikk ny hårfarge, av frisøren Hanne. I kjøkkenvasken!
Har kommet i den oppfattningen, at hvis man legger seg til å sove med den oppfatningen at klokka bare er halv 10, så er man mer opplagt når man vokner dagen etter, enda hvor sent det er når man legger seg. Alt er psykisk!

Lørdagsmorgen, opp og jobbe. Anne Line sov til etter morning tea, som alle i denne familien synes var ekstremt. Jeg lot være å nevne at i Norge sover man gjerne til 12 i helgene. Etter lunsj dro vi ned til byen igjen for den store happeningen!

Rugby og Mt. Maunganui
Før klokken 2 var vi på plass på stadion for å se på Steamers spille mot Canterbury. Jeg var evig spent på om min drømmemann, Daniel Carter skulle spille for laget sitt, men neida, han ladder visst opp til neste landskamp. Vi var klar for kampen som vi trodde skulle starte klokken 3, men da fikk vi beskjed om at den ikke startet før halv 6. Tid for sightseeing på Mt. Maunganui, måtte jo vise Anne Line den fineste bydelen man kan finne i verden. Stooor strand førte oss til turen vi skulle ta rundt Mount, samme som meg og Grace for et par uker siden. Etter som Marit Sandvik har vært så SUPERSNILL å faktisk sendt meg PAKKE (hinthint), så hadde vi Kvikklunsj på turen. Snille Marit som sender sjokolade til Hanne som er halve jordkloden unna. Skulle ønske noen kunne sende snus også...
Vi satte oss ned å nøt brusen fra sjøen, fuglesang og et herlig solvær som varmet en vakker sjel!
Stranden på ved mount er nydelig, og alle surfere var ute på denne solskinnsdagen. Ikke så alt for få menn rundt om kring i bar overkropp. Etterpå dro vi tilbake til Stadion, eller, etter en liten ufrivillig sightseeingrunde rundt i Taurangas rikmannsstrøk (vi blir her for godt), så kom vi endelig fram. Fant endelig plassene etter masse rot med ei distre dame en en liten unge. Skjønner ikke hva slike gjør på en rugbykamp.
Canterbury er New Zealands beste lag, og tror du ikke Steamers slo de! YEAH, en perfekt kamp som skapte stemning i en allerede solvarmet kropp! Tilbake til Hannes unit, med cola, potetgull og film igjen! Hva er vel ikke ei helg uten cola!

Søndag, og opp på jobb igjen. Anne Line sov selvfølgelig, hun må jo få hvile seg etter 3 uker i strekk med kalvemating. Etter lunsj ble hun med meg på jobb, før jeg fikk fri kl 3. Jobben besto av plukking, og hun forsto hvor deilig det er å synge ut blandt blomstene i solskinnet mens man plukker til enda mer smilende amrikanere og japanere!
I og med at det var søndag, og selvfølgelig farsdag i dag, måtte de legge den store åpningen av "The Bridge" på en slik solskinnsdag. Bakers var nede på åpningen, og det var visst mange tusen tilstede. Etter vi var ferdige på jobb, tok vi turen nok en gang til verdens fineste bydel, Mount Maunganui, ikke over brua, den var jo stengt igjen. Litt shopping (alt er søndagsåpent i de store byene på NZ), og nøt en bedre "tea" på en liten café. Denne gangen sølte jeg ikke hele kaffen nedover genseren min, heldigvis.

Nå har Anne Line dratt, og jeg gruer meg til å ikke ha noen å jabbe shit med når jeg egentlig skal sove. Neste helg har jeg fri igjen,og om jeg ikke har noe storviktig å foreta meg, så skal jeg tilbringe det meste av den, sovende i den store dobbeltsenga til Anne Line! Nå har vi begge NZ-telefoner, og kan tekste og ringe villt til hverandre uten at vi betaler teleskritt eller noe sånnt! GØY!

Det handler om vinter!

2009-09-03T20:48:00.005+12:00

En helt vanlig dag på Dusky Farms er unnagjort. Etter lunsj i dag, skulle Vinni, en nabogutt, komme å jobbe litt. Han er motocroskjører, og vil så gjerne ha penger. Vinni er 15 år, og en liten dott av en snørrunge. Har nettopp barbert av seg hanekammen, og etter hva Tim har fortalt, blotter han snabeln minst en gang pr busstur til skolen. Han gikk faktisk hele dagen, fra lunsj til arbeidsslutt å trodde jeg ikke snakket engelsk. Makan... Og når Stu sa jeg kom fra norge, fortalte han at han aldri hadde hørt om "norway" før, og ikke visste hvor det lå. For en type! Tipper jeg skal dra fram globusen i morgen, og fortelle på engelsk at der hvor jeg bor, lærer vi engelsk på skolen fra andre klasse.

Anne Line kommer i morgen, og jeg gleder meg. Da blir det ei helg full jabbing. Må desverre jobbe, men noen timer har vi da av likevell. Anne Line må jo få se sjøen hun også, innlandsbonde som hun er på New Zealand. Må nesten vaske litt i leiligheten min, det er rent, ikke noe med det, men Anne Line skal tross alt ligge på gulvet å glane inn under senga mi, hvor det er storproduksjon av hybelkaniner.

Det er omtrent 10ende gangen vi har fiskepai til middag i dag, ikke meg i mot, det er kjempegodt. Skal få Sue til å skrive ned oppskriften, sånn at jeg kan lage den når jeg kommer hjem! Trodde aldri i livet at fiskepai skulle smake all verdens, men utrolig nok, veldig godt. Minner kanskje litt om plukkfisk i ildfastform, med pasta istede for macaroni. Og tunfisk da...
Heldigvis ble det rester igjen, det betyr en ting, lunsj i morgen!

Kan fortelle litt om senga mi her, sånn i slutten av innlegget. De synes vinteren er fryktelig kald, noe jeg kanskje forstår, når de ble sjokkert over at alle i norge har isolerte hus. Under stretchlakenet mitt, som forsåvidt er at flanell, ligger det et stoooort saueskinn som er tilpasset senger. Puta er av flanelltrekk selvsagt, jeg kan jo ikke være kald på hodet når jeg legger meg om kveldene. Flanell-laken har jeg også, under dyna mi. Slik at vi slipper å vaske dynetrekk hver uke. Ganske genialt,at jeg ikke har tenkt på det før. Over dyna, ligger det ikke mindre, en dyne til. Altså, to hele dyner. For å ikke glemme det store ullpleddet som jeg bare måtte ha over dyna mi når jeg sov. Kunne ikke risikere å bli kald på beina når jeg sov. "what, don't you use pyjamas when you sleep, are'nt you cold!?".... Makan... Selv om jeg tasser rundt i to tykke gensre om dagene, betyr ikke at jeg fryser, det betyr bare at jeg liker å holde meg varm.
Joda, nordmenn i syden bruker ullsokker om kvelden.

Feberfantasier og hamstring!

2009-09-02T20:55:00.003+12:00

"On Tuesday the 18th August we made pikelets in the classroom. Mrs. Pringle had all the ingredients. She had her frying pan with her. We got into groups. I was in the group that wrote the recipe first and made their pikelets last. It was finally time for pur group to make pikelets. First we put egg in the bowl. Then Mrs. Pringle put the sugar in. We passed it around. Everyone got to beat it. Then we put the milk and flour in and then the baking powder. The mixture was finished. it was time to put butter on the frying pan and mixture it. I was looking at the pukelets and thinking, yum I can't wait until it is time to eat! Finally it was time to eat. The pikelets wew as yum as chocolate. We had some spares. Mrs. Pringle said she would give them to the teachers. It was a grat day for pikelets."

Historie skrevet av Isabel i dag på skolen, hun er bare 8 år, og jeg er mektig imponert over skrivingen hennes. Jeg har bare ikke funnet ut hva pikelets er. Kanskje jeg bare skal følge oppskriften hennes for å finne det ut?

Dagen har nok en gang gått i plukk og pakk igjen. Sendte like mange bokser i dag som i går, og like mange skal gå i morgen. Det er supert å ha noe å gjøre, og jeg koser meg skikkelig. Våren er kommet, sola er oppe og Sue lager ferske rundtstykker til lunsj hver dag.
Til helge kommer Anne Line på besøk, selv om jeg må jobbe, så gleder jeg meg skikkelig. Har heldigvis lørdags ettermiddag fri, og da må vi vel utforske Tauranga på ordentlig vis!

Jeg venter på å bli syk her nede. Nicola ligger å hyler av feberfantasier, oppå bronkitt. Isabel har nettopp blitt frisk fra feber og ørebetennelse med skikkelig verk, og sist men ikke mist hodelus. Tim begynner å få skikkelig hoste også, og Stu er nettopp stått opp av senga etter 5 dager liggende. Bare meg og Sue som står igjen... Jeg hamstrer Harry Potterbøker og Matrix-filmer i leiligheten min sånn i tilfelle.. Jeg kan jo ikke kjede meg OM jeg blir syk... God bless Swineflu!

Latest news direkte fra Nicolas soverom. Feberfantasier raser og frasen som kom nettopp var som følgende, oversatt til norsk selvfølgelig. måtte ta meg i å ikke le for høyt.
"De hadde feit-opp-konkurranse på skolen. Det var om å bli feitest fortest mulig. Det var Lilly som vant, og jeg skjønner ikke hvorfor." (Lilly er visstnok den feiteste jenta på skolen)

Pizza og Taco!

2009-09-01T19:24:00.004+12:00

Pizza er ikke helt det samme som den hjemme. Med loff-bunn, tomatsaus og spagettifyll, blir det ikke helt som mammas hjemmelagede.. Ikke som peppes heller egentlig. Men helt OK. Pizza her er forresten ikke middag, det er lunsj. Det er ikke tvil i om at jeg har fått matinntak her, kanskje nesten likt Langkloppukene mine. Taco til middag i dag. Heller ikke som hjemmelaget. Tacoskjell eller lefse og ost, men der stoppet likheten. Et rart salatblad, ost, stappet bønnestuing, gulrotsalat og artig smak på kjøttdeigen gjorde meg merkelignok, mett nok en gang. Gleder meg til taco til min kjære søster igjen, men det blir vel bare noe å glede seg til når jeg kommer hjem om 11 måneder.

Rart å tenke på at jeg har vært borte fra melhus en hel måned. En helt måned, 31 dager! Ganske rart å tenke på, har aldri vært så lenge borte før. Og lengre skal det bli. Mens min afternoon-kaffe ventet på å bli kokt, spillte jeg litt piano. Jeg spiller kun piano når barna ikke er her, selvfølgelig. Stu kom bort å sa at han endelig fikk bekreftet at jeg ikke hadde hjemmelengsel, i og med at jeg spillte glad-musikk!

Plukking, plukking og atter plukking i dag. Hele 23 bokser fant veien fra treet sitt og inn i kjøla. Altså 23 fulle bøtter. Det er valg og festival i Japan neste uke og uken etter det, og de vil ha mest mulig blomster fraktet opp innen da. På bildet ser man Leucodendron. De gule er Gold Strike, de rød, oppe til høyre, er Safari Sunset, og de rosa nede til venstre er Jester. Man får best utav de gule, men desverre er de mest utsatt av små kryp som jeg fryder meg over å drukne i insektgass hver dag. Hoho, noe må man le over.

Tim tok oppvasken for meg i dag, i og med at jeg tok hans oppvask i forrige uke. Jeg lovte han og Nicola at de kunne få se TV en gang jeg var barnevakt for de, hvis tok oppvasken hver gang jeg ba de om det. Grei deal for min del.

1. september i dag, det betyr ikke mindre at det er offisient vår på NZ! 19 grader i dag, selv om jeg går rundt å tasser i ullgenseren min enda. Geita har fremderles ikke poppet ut babyene sine enda, mulig det er på grunn at det tunge været. Jeg er kjempesikker på at vi blir overrasket av nok en thunderstorm i natt, det er skikkelig lummert.

Dagens oppdagelse: De drar alltid for gardinene i dette landet, når det blir mørkt. Rett og slett fordi de ikke har isolerte vindu, altså bare ett vindusglass. På Farmen hjemme, er det, om jeg ikke tar helt feil, fire vindusglass. Snakk om forskjell. Iallefall når huset her er sikkert 400kvm og bare en ovn og en peis.
Juhu!

Jeg har funnet drømmemannen!

2009-08-31T18:54:00.005+12:00

Jepp, da har jeg funnet drømmemannen, endelig må jeg si. Har ventet hele 22 år på han, og plutselig dukker han opp. Beina planta på jorda, rik, rugbyspiller, landslangsspiller, undertøysmodell og uutholdelig attraktiv. Kan ikke finne noe negativt i han, bare en liten filleting; Han bor på sør-øya, jeg har ikke møtt han, og han har ikke tenkt å flytte med meg til Norge. Et lite hinder kommer jeg meg over, måte på hva man gjør for "the man". Med litt sjarm, norsk fyllekultur og shottings på en urban pub, er han nok allerede overtalt før jeg har fått sagt "skål".
Jeg gleder meg allerede.

Ellers har dagen gått i sol/regn, ikke et uvanlig værfenomen egentlig. Plukking, purning, pakking og "grading". Alt på en dag. Jeg lo ganske godt da Stu ikke kom opp bakken blandt blomsterne med plentraktoren, som vi bruker å dra hengeren med blomsterne i. Da jeg prøvde minuttet etterpå, ombestemte traktoren seg, og ville opp likevell. Han var bombesikker på at det var fordi vi nordmenn var oppfostret på hjemmebrent og brunost.

Jeg er barnevakt i kveld. Har fått beskjed om at barna har brukt opp sin TV-tid, og må lese. Heldigvis legger minstemann seg før Sue drar, så jeg har bare de to største å sloss med. Blir spennende, selv om jeg skal ha god kontroll. Når de har lagt seg, blir det sjokkis, cola og "lollies". Må jo virke sunn forran Stu og Sue også, så jeg snikspiser når jeg er alene.

Ære være Cola!

Vulkaner, jordskjelv og Hilton Hotel!

2009-08-30T19:26:00.005+12:00

Det er spennende å bo på en vulkanisk øy. De to store øyene New Zealand består av, er vulkaniske, og veldig aktive. Jordskjelv skjer hele tiden, øyene flytter seg, vokser og sprekker. Den mest aktive vulkanen er White Island, som ligger 4 timer med båt fra hvor jeg bor. (bildet). I løpet av ett år, flytter New Zealand seg 30 millimeter nærmere Australia. Det er ganske langt, i og med at øya er fjellfast.
For en måneds tid siden var det et stort jordskjelv på sørøya, som målte 7,8 på richters skala, som er ganske kraftig. Stus bror bor på sørøya, og opplevde hele jordskjelvet.
Som man ser på bildet, har jeg dratt en rød strek igjennom sør-øya. Det er grensa mellom den Australske plate og Stillehavets plate (Pacific plate). Jordskjelvet i slutten av juli flyttet den australsk-plate-siden av NZ 300 millimeter mot Australia. Stus bror, som bor rett ved "grensen", opplevde jordskjelvet ganske unormalt. Istede for risting opp og ned, flyttet huset, bilen og møblene seg sidelengs. Altså, det skalv sidelengs, slik at kjøkkenbordet gled fram og tilbake. Store bevegelser, ikke "normal" risting. På natten når han hadde lagt seg, hørte han, og naboene, et sinnsykt høyt smell. Den nærmeste naboen skadet øret sitt, det var visst et sykt smell. Enda nå, en måned etter, har ikke forskerne funnet ut hva smellet var, men mest sannsynelig var det et "krakk" i fjellet som sprakk og gled nærmere Australia. Det forventes at, innen 50-100 år, vil sprekken vise seg, og kan være opptil 26-32 meter bred, og mange, mange hundre meter dyp. Dette vil skje på den sørlige delen av "streken". Det vil være et jordskjelv som forårsaker dette, og smellet vil være så høyt, at det vil gi store tsunamier og bevegelser på denne siden av verden.

Det var dagens oppdagelse, jeg med nesa nedgravd i avisa ved frokosten. Søndagens avis har alltid en spennede dokumenthistorie å fortelle, og jeg gleder meg allerede til neste helg. Søndagen har bestått i regn. Stu tilbø meg å ta dagen fri i og med at det var regn. Endelig var jeg såppas kjapp i engelsken min at jeg fortalte at regn ikke gjør meg noen ting. Jeg har regnklær, og jeg har rene og tørre klær vis jeg blir våt. Barna var inne, og mamma ville kallt de "lei seg", med den oppførselen de hadde. I lunsjen, spurte jeg om hvorfor de ikke var ute å lekte. Eneste jeg fikk til svar "HANNE, IT`S RAINING!!" Det var forsåvidt bare litt duskeregn. Alle sammen satte seg ned rundt meg, og spurte hva i all verden vi gjorde ute når det regnet. Regn, snø, snøstorm og vind gjorde oss, som jeg husker, ingenting når vi skulle være ute. Isteden var de inne, med TV-forbud, oppbrukt data-tid og nyvaskede rom. Stakkar Sue som måtte sitte inne sammen me de. Den ene mer hyper enn den andre som var sur fordi hun ikke fikk legge puslespillet sitt på sin egen måte. Glad jeg var ute å jobbet!

Fasanjaktsesongen hadde siste dagen i dag, og vi ville prøve lykken på å få fatt i de fasanene som bor på gårdsveien. Etter en tur rundt gården, opp og ned veien en tur med rifla på skuldra, fant vi ut at de smarte fasanene hadde gjemt seg, og satt å lo av oss.
Når vi gikk ned for å sjekke geita som har "termin" i dag, dukket det selvfølgelig opp en fasanidiot, men Stu var litt for sein med å ladde geværet før Jessie hadde jagd den opp. Synd, ingen fasan til middag i morgen.
Geita har ikke fått bebisene sine enda, hun venter vel til jaktsesongen er over.

Vi pakket 23 bokser med blomster i dag, som skal videre til USA og til hotellene. To av typene blomster vi pakket skulle faktisk til Hilton hotell, kunne dama i telefonen opplyse, bland annet Leucodendrom Jester, som man kan se på bildet. En av de peneste, etter min mening. Ganske gøy!

Alt klart til killinger!

2009-08-29T18:06:00.003+12:00

Nok en superdag på andre siden av kloden. Lørdag, og hel arbeidsdag. Stu ba meg plukke litt Gold Strike i morges, mens han var en tur inn til byen. Han manglet litt, så jeg skulle plukke til han kom tilbake. Etter en time hadde jeg plukket 7 bokser med blomster, og han var i strålende humør resten av dagen. Mulig fordi han egentlig trengte bare 1, og måtte i teorien gjøre 6 stk i morgen, som er Stus helligdag.

Bortsett fra blomstene sto geiterne for tur. De skulle få en slags markkur, sjekkes klovene på, og klippes av frøene og flokene i pelsen. Ganske gøy, og jeg fant til og med ut at ene geita ganske snart, kanskje allerede i morgen, skal ha små søte. Noen av geiterne er veldig sky, og når vi hadde de inni den trange innhegninga, på ikke større enn huset til Anne Line, så lå de sky geiterne og gjemte seg under de andre. Stakkar søte små. Det er noen motsetninger også, som bare skal sitte i fanget hele tiden.
Da er det alt klart til killingene kommer. Mødrene har nytrimma pels, nytrimma klover og snart parasittfri!

Lørdagskvelden er enda ikke planlagt, mulig jeg drar inn til byen, bare for å gjøre noe. Her er jo alle i seng før 9, da er det ikke mye å finne på. (Fritert) kylling til middag! Fram med saltet!

Våren er her!

2009-08-28T17:57:00.005+12:00

Nok en arbeidsdag over, solen har gått ned og det er straks klart for fritert lammebryst med gresskar, potet og søtpotet. Fritert så klart. De friterer alt i dette landet. Nesten så de friterer grønnsakene også. Salt er en fin ting, det er bra det ikke er uhøflig å salte maten i dette landet.

De to siste dagene har gått i plukking og pakking. Til sammen på disse dagene har jeg plukket 23 bokser med blomster. Veldig avslappende jobb, og dagen går fort. Jeg begynner å bli sterkere i "klypa", og det merkes godt. Å klippe over de store, feite blomstene kan være hardt for en utrent hånd. Purningen går også bra, jeg er over halvveis. Ryggen er blitt dobbelt så sterk i tillegg, så jeg er klar for nye høyder.

Våren er kommet til NZ. Påskeliljene står å koser seg mot sola, bladene begynner å klatre ut av vintersoveposen sin, og nettene er ikke lenger preget av våt småfrost. Våren betyr også nytt yrende liv av diverse småsnacks, som edderkopper, biller og andre krypdyr kommer ut av vinterdvalen sin. På bildet, legg merke til de lilla blomstene på treet. Treet kommer til å bli lilla, i og med at det er de eneste bladene de får. (klikk på bildet for å få det større)

Nok en gang, litt om været. I går regnet det ca 1000 ganger. Det var sol 1000 ganger også. Jeg rakk ikke å ta på meg regnjakken før sola skinte, og jeg var gjennomvåt.

Ny anskaffelse: Mobiltelefon, type billig og et veldig langt telefonnummer. +64 02102460555. Jeg har fremderles den norske telefonen min, med det norske telefonnummeret for de som fremderles vil sende meldinger til meg. Det er helt gratis å motta SMS for meg, både på det norske- og det New Zealandske telefonnummeret. Alltid gøy å få litt oppdateringer hjemmefra.
I NZ er det normalt med kontantkort enda, og uannsett hvilket telefonselskap, eller type abonnemang, er det veldig dyrt å ringe, 82cent pr. minutt, dog 20cent for SMS. Merkelig nok, men kanskje forståelig, NZ er ikke kommet så langt i "telefon-stormen" som Norge og USA. Som jeg har nevnt før så er det omtrent halvparten av befolkningen her(15-60år) i besittelse av en mobiltelefon.

Jeg gjorde et forholdsvis latterfremdrivende og oppgitt-blikk-funn i dag. På kjøleskapsdøra til min kjære vertsfamilie, som jeg har så vidt nevnt før, ikke er så veldig ryddig.
"Cleaning the house when kids are growing, is like shovellig the snow when it's still snowing". Godt motto, passer perfekt inn i Stines møkkette leilighet.

Når vi snakker om ryddig, så fikk jeg beskjed om å rydde opp i pakkhuset vårt, noe som vi forsåvidt gjør hver dag. Vasker over blomsterbordet, og koster gulvet. I og med at Stu var ute med varebilen, kostet jeg over hele gulvet, løftet på ledninger, flyttet på bøtter osv, for å få bort det værste. Når han kom hjem, sa han ikke mindre enn at "This look skandinavian, you are the tidyest people in the world. It makes me feel so guilty". De innrømmer det iallefall.

Tordenvær!

2009-08-26T19:15:00.004+12:00

I natt våknet omtrent hele nord-øya av et forferdelig tordenvær. Lyden var sykt høy, og "romlet" slo ut på richters skala, altså det som måler ristninger i jorda. Glassene mine i skapet skranglet, og ett (som jeg tror sang på siste verset uannsett) knustes. Enda jeg hadde alle gardinene mine igjen, så jeg stjerner lenge etterpå.

Etter en avbrutt 10-timers søvn, ble jo morgenen litt avkuttet, jeg var faktisk trøtt når jeg våknet. Jeg savner ikke det fra hjemme iallefall. Etter nattens kraftige regnskyll var omtrent hele gården igjennomvåt. Heldig for meg at jeg tok inn klesvasken kvelden i forveien.

Dagen har nok en gang gått i pakking, som man ser på bildet, så er en del av jobben min å pakke x antall blomsterbuketter i en liten eske. Og plutselig, TADAAAA, er de nedi, pakket og klart til den store blomsterfesten i Japan. Jeg pakket ikke mindre enn 15 bokser i dag, i og med at pakkerommet vår var for vått i går. Det regnet jo tross alt hele dagen. Det fine papiret vi pakker de inn i, tåler ikke en dråpe vann, da revner det. Godt for meg at jeg kan trikset å tørke fingrene før jeg pakker.

Regnfri dag i dag, som også betyr masse biller, edderkopper og andre stygge insekter på blomstene. Det er absolutt NEI-NEI å sende, så alle 1000 blomstene må sjekkes, ristes og sprayes før de pakkes ned. De drittinsektene er stygge, de ser nesten ut som små skorpioner. Jeg skal IKKE ta bilde av de, for de hopper på meg om jeg kommer for nær, det er jeg sikker på. Dessuten biter de. Må også legge til at jeg sprayer vinduet og vinduskarmen grunding før jeg åpner det om kvelden.

The land of four seasons!

2009-08-25T13:42:00.003+12:00

Det er sant som de sier, NZ er landet som kan ha fire årstider på én dag. Første jeg tar på meg om morgenen er superundertøy, bukse, 2 gensre og regntøy. Innen lunsj står jeg der med oppbrettet bukse og t-sjorte. Etter lunsj gir de meg fri fordi det regner. Makan.. Men jeg kan vel ikke klage, selv om jeg har valget å jobbe innendørs når det regner. Selvfølgelig er jeg allerede ferdig med bestillingene fra Japan for denne uka.

De ba meg kjøre ned til byen for å opprette kontoen, og jeg sto ikke mindre enn 34 minutter tilsammen begge veiene for å vente på STOP/GO skiltet skulle falle min vei på grunn av veiarbeidet de gjør for å holde arbeiderene i arbeid. Litt kult med NZ-banker, er at man kan velge sin egen PIN-kode. Jeg har nok av argument MOT selvvalg PIN, men jeg har ingenting i mot å velge selv. I og med at jeg har mer IQ enn de fleste rundt i verden, velger jeg IKKE 1111 eller noe i den duren som min inngangskode til millioner av kroner. En annen ting med NZ-banker er at bare en liten del av de har tilbudet som heter noe så fremmed som nettbank. "Postbanken" her nede har filialer på hvert et hjørne og planlegger å lansere nettbank innen første halvdel av 2010. Må også legge til at 61% av NZs befolkning mellom 16 og 50 år har mobiltelefon.

På bildet er min søte nabo. Har ikke helt bestemmt meg om det er en Shetlandsponni eller en miniatyrhest. Anne Line må vel bli med på den avstemningen.

Fikk min første lønning i dag, håper den smaker godt når den kommer inn på kontoen. I og med at nettbank ikke er vanlig, bruker de sjekkhefte og det tar ca 2 uker for å få inn på kontoen. Treigere enn å overføre manuellt fra en norsk konto til NZ-konto.

Nye oppdagelser og erfaringer hver dag.

Fullt kjør... (??)

2009-08-24T17:39:00.002+12:00

Nå har det visst begynnt, bestilligene fra Japan. Er ikke videre imponert over mengden de skal ha enda akkurat. 15 bokser på en uke. Det er ca 160 buketter med 5 blomster i hver. Det tok meg nøyaktig 1,5 time å plukke, 2 timer å bunte opp, og det tar meg vel en liten time å pakke de ned å sende de i morgen. Så var den "uka" gått... På en tirsdags morgen... Pruningen går unna som bare juling, så da er jeg snart arbeidsledig igjen. Bra jeg har betalt for å smugdrikke cola mellom slagene. Slagene er foresten de 3-4 pausene vi har fra før iløpet av den 8timers lange arbeidsdagen min. På bildet er man arbeidsredskapet mitt. Plenklippertraktoren med henger. Selvfølgelig er de imponert over at jeg er så flink til å rygge med henger. Skulle bare mangle sier nå jeg, norske jenter er minst like handy som bønder på NZ!

"Grandma" dro hjem i dag, så da slutter kanskje minstejenta å syte. Hun har ørebetennelse, men har bare veldig vondt når vi minner henne på det. Virker kjent, men slik er det vel å være 8 år, hjemme fra skolen med TV- og dataforbud. Ikke får hun være ute heller.

Jeg hadde veldig godt av det varme bassenget i går, ryggen min er god som ny! Mulig det var helgas store inntak av sushi som gjorde susen, jeg liker å tro det er en kombinasjon.

Anne Line og jeg har endelig bestillt billetter til Green Day i desember, så da blir det full fyr og flamme på nachspiel med hele bandet hele natta! Foresten så driver jeg å finner ut hvor rugbygutta går ut i helgene. Må jo vite hvor det er best fiskelykke!

Vinsmaking og Mount Maunganui

2009-08-23T19:36:00.005+12:00

Søndag og jeg hadde en stor plan med å sove lenge, i og med at jeg og Grace ikke skulle møtes før 10-11. Etter 9 timers søvn er tydelig den lange kroppen min ferdig uthvilt og vekker hodet mitt rundt 08:10! Bra start på en enda bedre dag!

Jeg møtte Grace i Bethlehem, hvor vi til slutt rotet oss frem til Mills Reef, hvor vi skulle på vinsmaking. På NZ kan man drikke (om man er dame) to glass vin og enda kjøre bil. Så mannen som ordet vinen vår målte opp så jeg enda kunne drikke en liten øl før jeg ikke kunne kjøre. Utrolig god vin her nede, og veldig spessiell, siden de bruker mye solbær i vinen sammen med druene. Jeg kjøpte en dessertvin som var veldig sterk, men utrolig god, mest sannsynelig den beste vinen jeg har smakt. Jeg og Anne Line skal bli full en kveld tenker jeg... Ost og vin!

Etter vinsmakingen kjørte vi opp til min gård for å hente bikini, og for at Grace skulle se min jobb. Hun var mektig imponert og jeg har ikke tall på hvor mange bilder jeg tok av henne og blomstene!
Hun hilste på min familie og jabber i vei. Damen kommer jo fra California og forstår kiwi-dialekten bedre enn meg. Hun har tross alt vært i NZ i 2 mnd allerede.

Turen gikk videre til selveste Mount Maunganui, hvor det går en sti rundt hele fjellet. De lo forresten av oss når vi sa vi skulle gå rundt fjellet, vi fikk beskjed om at det ikke var et fjell, men bare en liten haug. Jeg syntes forsåvidt at den haugen var ganske stor. (bildet i forrige innlegg).
Turen tok ca en time, og var helt nydelig. Det var gråvær, så vi gikk ikke opp til toppen, som bildet viser var det tåke der oppe. Stien rundt gikk i gjennomsnitt 10 meter over strandlinja. Det var litt vind, så bølgene var kjempestore, og slo mot klippesteinene nedenfor oss. Lukten av saltvann og sjøliv bringte meg til drømmeland! Litt duskregn i lukta, bølgebrus og frisk vind gjorde underverker!

Etter en relativt avslappende tur rundt fjellet måtte vi simpelten dra til Tauranga Hot Pools, som er rett ved foten av Mount Maunganui. I skikkelig duskregn, litt vind og ca 14 grader var det virkelig deilig å få av seg klærne og kaste seg utti det varme vannet. Etter vi hadde vært i det største bassenget en stund, syntes vi det begynnte å bli litt kaldt. Vi dristes oss til å spørre vaktene om noen andre basseng var varmere, og de bare lo av oss. Ikke visste vi at vi befannt oss i det kaldeste av de, bare 34 grader. Vi tok beina fatt, frøs nesten av oss kroppsdeler på de 10 meterne vi måtte gå til det varmeste av det varmeste. Kvikksølvet viste 42 grader, sikkert litt oppvarmet av de kåte eldre mannfolka der nede i vannet. Vi lå ubevegelig der nede i en times tid, kun avbrutt av at Grace måtte opp å trekke friskluft innimellom! Fin måte å forbrenne sushien vi hadde til lunsj. Den største lunsjen jeg har hatt på år og dag!

En nydelig fridag!

Fridag betyr sushi til frokost og lunsj!

2009-08-22T19:20:00.009+12:00

Fridag i dag. Godt, men det er ikke godt å ikke tjene penger. I og med at de ikke har jobb til meg, kan jeg heller ikke forlange å få kroner for å ikke gjøre en dritt. Dagen i dag har gått til mest henging, det er jo det trønderne er best til. Frokost på Mt. Maunganui besto av sushi, den beste sushien jeg har smakt. Jeg drar nok Grace med dit i morgen. Så litt shopping, i og med at det er vinter, lavsesong og finanskrise er det minimum 50% salg på alle varer. Mange eksklusive butikker har store plakater hvor det står at det er ingen varer over 100$ i butikken, altså 400kr.
Jeg fant derimot hittil yndilgsgodteriet mitt, bildet sier vel hvorfor.
Etter litt shopping (UGGS) møtte jeg Grace ved den store stadion. Det var klart for min aller første Rygbykamp i historien. Bay of Plenty (som er mitt fylke) mot Waikato(nabo-og Anne Lines fylke). Med andre ord, et nabooppgjør. Møtte Grace, hennes vertsfar og en kompis av han utenfor stadion. Snille kompisen kjøpte caps og flagg til oss. Kan jo ikke være førstegangssupporter uten å være skikkelig supporter sa han.

Rugby er en veldig røff sport. Jeg har aldri sett så mange stooore og sterke mannfolk samlet på en plass før. Hele 30 stk på banen samtidig, alle har forskjellige oppgaver. Grace la sin elsk på Bay of Plentys kicker, han som alltid sparker ballen når det er "straffe". Et stykke lengre ned er bilde av Grace og "Nr. 10", som da er kickeren. Hun ville vise verden at hun passet perfekt sammen med han.
Jeg, personling, la min elsk på selve spillet, eller når det var innkast. Som bildet overfor viser, så hopper de sinnsykt høyt. Grunnen er rett og slett fordi to spillere er ut på banen bare for å kaste opp en annen spiller, som også bare er der ute for å bli kastet opp. Jeg fikk ikke bilde når de var på topp, men se for deg, den lengste spilleren er den som blir kastet opp. De har masse muskler, så han mannen øverst er over 2m høy, og ca 115 kg. De to som kaster han opp (to karer på 150kg og 1,80 høy) hiver han veldig høyt. Det høyeste vi så i dag, var på over 4 meter høyt, altså man så 20cm klaring over en mann på 2meter og opp til skoene til han som blir kastet opp. Tviler på at Marits lag på steinkjer klarer det...

Favoritt"spilleren" min på Bay of Plenty ble til slutt maskotten. For en sjarmerende kar, man ser akkurat hva jeg mener på bildet over. Han syntes Grace var en stilig dame, og prøvde å sjekke henne opp. Kult blikk?

Etter kampen var over, åpnet vaktene slusene og slapp alle fansen innpå banen, hvor spillerne sto. Det var der vi fikk den gyldne muligheten til å "treffe" de stooore og sterke spillerne, og hvor Grace prøvde å overbevise "nr. 10" om at hun var hans rette. Bildet sier vel seg selv, de passer veldig godt sammen.

Når jeg kom tilbake til gården, var Stu og Sue på tur ut av døren, de skulle på date visstnok.. Grand er her og passer på meg og barna, lager god te til meg og vil bare farte rundt i huset. Jeg får ikke lov til å reise meg av sofaen en gang. Før Isabel måtte legge seg (kl 7, på en lørdagskveld), jobbet hun en time med håret mitt. Jeg lærte Nicola kinaflette, og Isabel skulle demonstrere at hun kunne det også, selvfølgelig på mitt hår. Ganske gøy, men jeg glad hun måtte legge seg før hun ødla hodet mitt.

I morgen er nok en fridag, tror Grace planla å dra meg med på vinsmaking og en fottur rundt Mt. Maungnui. I'm in! Iallefall ettersom fotturen kun varer en liten time. Etterpå blir det sushi!

Purning!

2009-08-21T20:56:00.004+12:00

Har allerede fått klager på at det ikke har kommet noen bloggoppdatering til norges morgenlesere, så må vel slenge inn nok et givende innlegg fra dagen i dag på den andre siden av kloden. Etter hva bildene forteller, kan dere bare gjette hva jeg har gjort i dag. Det er bare for noen timer, men ryggen er sår og håndleddene er blå. Min kjære ringefinger har gått ut av ledd 4 ganger siden jeg begynnte med klippingen av busken, men har lært et triks med å bare slå den på plass. Apoteket i Bethlehem får seg et besøk i morgen av en stakkars norsk jente som trenger sportstape for fingeren sin.

Jeg tror, ærlig som jeg er, at Dusky Farms ikke har nok jobb til å ha en trainee. Det eneste jeg har å gjøre i disse dager er "purning", som er å klippe de stakkars, HELVETTES buskene nede så de ser ut som skallede kinesere. Men det er en jobb man ikke kan gjøre hele dagen, så jeg går egentlig å slenger litt. Stu står å klør seg i hodet for å finne jobber til meg, så har gjort masse forskjellig unødveldige jobber i dag. Som å gjødsle beitet til geiterne for hånd, som allerede var grønnt. Gjødsle og plukke litt ugress under busker som allerede var døde osv.. Greit for meg, det er Stu som setter meg til å gjøre slike jobber. Han sier det blir anderledes i begynnelsene av måneden, når japan slenger inn bestillinger. Alltid like rolig i slutten av mnd. Og det er bare den 21. enda.. Makan, menmen...
Blir vel mer fart og spenning når geiterne får babyene sine, vi får mer possums i fellene og det begynner å gå mot vår.

Med Åge på øret kan jeg gjøre hva som helst. Jeg er ferdig med 1/3 av purningen av buskene i dag, så da er det bare resten igjen. Når jeg er ferdig med resten er det helt sikkert flere busker som er visne, så da er det påen igjen. Stu nevnte også noe om at en nabogutt brukte å komme å jobbe litt når det nærmet seg sommer. Han skal ikke få plukke blomster, det skal jeg, han skal få all purningen. Det skal JEG bestemme. Hahahaha! Han skal få kjenne på jobb ja, nå ja! Det er riktig nok ikke så ille, men det er endeløst og tungt, iallefall i pøsende regnvær eller steikende sol. I dag har vi hatt begge deler. Startet dagen i 2 bukser, 3 genstre pluss regntøy, og avsluttet dagen i sjorts og t-sjorte. Ikke ille...

Mye plunder og svada i dette innlegget, menmen..

Fri i helga, nok en gang, som sagt, ikke mye å gjøre på denne tiden av måneden. Jeg og Grace skal sjekke Mount Maunganui, muligens gå den turen som går rundt fjellet og ta båten ut til en liten øy hvor de har varme bassenger. Muligens akkurat det ryggen min trenger. Eller lommeboka.. Får se! Iallefall er det rygbykamp vi må se, har jo tross alt aldri sett en rugbykamp før.

I morgen er den STORE kampen, rugby. Australia-New Zealand. Tror det er 50% sjangs for seier. Kampen går i Australia, og på betalt TV på nz. Vi har selvfølgelig ikke den kanalen, men den går på gratis-TV på søndag. Tipper det blir stille i stua da, med Rugbyfans i hele familien. New Zealand er et veldig egoistisk land. Det gjør ikke noe om New Zealands lag i en sportsgren taper, så lenge Austalia ikke vinner.

Jeg benytter anledningen, bloggplassen og muligheten til å skryte litt av byen jeg bor i. Som nevnt før bor jeg like ved Bethlehem, som er en slags forstad til Tauranga. Nå er ikke Bethlehem verdens fineste plass, men jeg kan godt sette Tauranga på lista over en av verdens vakreste byer jeg har vært i. På bildet ser man bydelen Mount Maunganui, som er det samme som den døde vulkanen heter. Stranden er en av NZs vakreste på sommeren, med ca 27-30 grader i vannet, delfiner svømmende og et yrende folkeliv. Tror mamma og pappa må revurdere å kombinere NZ med Thailand, å bare være her fulle tiden istede. Det er sååå mye fint å se her, ikke bare Tauranga, men alle de plassene jeg og Anne Line har besøkt så langt.

Planen i morgen er å sette seg på en café på stranden i Mt. Maunganui og bare nyte synet. Mulig ta med laptoppen og virkelig nyte fridagen, en god formiddag. Hva er vel en fridag uten laptop, kaffe og avslappning.

Mohahaha!

2009-08-20T19:34:00.004+12:00

Dagen startet med et stort smil om munnen! En possum hadde gått i fella vår, mohahaha! Det var, som Stu påsto, bare en liten babypossum som gikk i fella vår. Får frysninger, grøssninger og brekninger når jeg tenker på hvor stor mora hans er! Isj!
Vi skjøt den, denga den i hodet mange ganger, bare for å føle på å drepe et stygt og ekkelt skadedyr!
Å ja, den er stor, ca 1,7 kg!

Vi, nei, Stu flådde den og ga pelsen til Tim, som sparer til han har 1 kg med pels. Jeg skal gladelig sette opp fella igjen ikveld for å muligens fange noen av hans 100 søsken, eller den digre mora. I dag ble possums-tallet på NZ redusert fra 80 000 000, til 79 999 999! Og enda flere skal det bli iløpet av mitt opphold på NZ! Mohahaha!

Etter den fine (stygge) fangsten i morgest snakket jeg mer med "Grand". Hun fortalte at "in the olden days", altså når hun var ung, måtte hun ri 11km til skolen hver dag. Mandag til Lørdag. Litt av ei dame, eller hva! I tillegg, grunnen til at hun har operert foten sin, er fordi hun har trampet for mye på piano-pedalen og kjørt for mye bil i livet sitt. Makan!

Ellers har jeg gjort min SISTE Erica-jobb i dag. Og glad er jeg for det. Ingen er vel enda klar over at, for å få en boks med Erica, må jeg plukke rundt 10 000 "stims", altså blomster. I dag gjorde vi unna de siste to boksene for sesongen! For en lykkens dag! Nå blir det bare 100-stims jobber framover, med blomster som er mye mere gøy enn lyng-dritten som vi har på fjellet i norge også. På bildet er ca 1/3 av en boks med Erica. Tar ca 2-4 timer å plukke. Får fort med Vømmøl på øret og en snus innabords.
Som sakt, gleder meg meg til å få plukke kun Leucadendrons. Traktor (22hestekrefter, store karen) og henger fyllt opp med blomster! Så er det bare å sende til det Hvite Hus. Obama får ikke mer Erica, tror ikke han har hatt det noen gang heller. Skjønner det veldig godt.. Kjedlige fjellkvaster...

I morgen er en ny dag med nye (possums-)muligheter! Meldt sol, som halve dagen i dag besto av.
En annen oppdagelse i dag, gladnyhet for oss trøndere. Hjemmebrenning er lovlig i NZ!

"Grandma" på besøk!

2009-08-19T19:32:00.004+12:00

I dag har dagen så langt gått i jobbing! En deilig dag hvor vi plukket så mye som 7 esker som skulle til Japan. Kjørte plentraktoren med henger (rygget faktisk 30 meter) mellom blomstene og plukket i superfart! Ikke vanskelig å få opp speeden med Green Day spillende i mine ører. Må jo tross alt varme opp til Green Day-konsert i desember!
Til lunsj kom mammen til Sue på besøk. Hun har operert foten sin, så hun går med skinne på beinet. Hun kan ikke kjøre bil, så hun var veldig lei av sitt eget selskap. Har enda ikke fått med meg hva hun heter, hun ba meg kalle henne "grand"...

Grand er veldig trivelig. Etter jeg var ferdig med arbeidsdagen, støvsuget og vasket leiligheten min, satte hun meg ned i sofaen og sa "Hanne, tell me about your wonderful country of Norway!" En trivelig og sofistikert dame, som virkelig har satt pris på å leve livet som ung. For akkurat 50 år siden, august 1959, var hun i Norge, nærmere bestemt Bergen. De var 4 ungdommer som reiste til Europa, kjøpte seg en bil og kjørte rundt, fra nord til sør i Europa, i 2 måneder. For ei dame! Tenkt det, i 1959, i bil, rundt i Europa i 2 måneder! De tok ferga fra England og over til Bergen, og enda kan hun huske lukta av bryggen i Bergen. All fisken!

Hun kom med masse anbefalinger til meg, og sier til stadighet at hun har levd et helt liv fullt ut, og at det er verd å høre på henne. Gleder meg til å snakke mer med henne, og håper hun ikke skal fly rundt å syte over foten, jabbe altformye på kiwi-dialekt eller forhindre meg den dyrebare tiden jeg har på internett daglig.

Nå har jeg tatt kaffekoppen min(jepp, jeg drikker kaffe her nede), og satt meg i den andre stua. Har lett forgjeves etter et ullteppe, men med beina godt plantet i, en forsåvidt ødelagt, saccosekk, er jeg varm.
Tviler på at isoporkulene har blitt liggende mer enn i 10 sekunder hjemme hos mor, men her er de ikke blitt rørt siden jeg ankom Dusky farms. Jeg begynner å bli vant til det, selv om leiligheten min minner om stua hjemme hos mamma. Grønne blomster i vaser, lukten av grønnsåpe, og rent og pent hele tiden. Jeg er flink!!

Gleder meg masse til jeg og Anne Line skal sette kursen mot Auckland og Mamma Mia-show i september, og det samme for Green Day-konsert i desember!
Håper jeg har råd til alt, har ikke sjekket nettbanken min siden jeg ankom andre enden av kloden. Heldigvis får jeg lønn snart.
Skal også dra ned til byen, neste regnværsdag, og fikse bankkonto og New Zealandsk telefonnummer. Forsåvidt kan jeg enda nås på mitt norske nummer og noen skulle lure.

På bilde er Anne Line sammen med Dorset Horn, en relativt kul sauerase. Har ikke akkurat sett noe lignende i Norge, nærmere bestemt beitende rundt hytta vår. Skal tipse eieren..

Candyland og Kiwi-huset!

2009-08-18T19:29:00.006+12:00

(Candyland)
Etter en mektig mandag, var det klart for en ny dag med store muligheter. Nå hadde vi byttet på kjørejobben, og skulle nå prøve min bil på veiene. Etter litt kartlesning kom vi oss ganske lett opp til Hamilton og Candyland. Vi hadde beregnet 1 time og 15 minutter på kjøreturen, som varte til slutt 1 time og 45 minutter. Altså, et kvarter for sein til omvisningen på fabrikken og muligheten til å lage vår egen "lolly". Likevell fikk vi se oss godt om på butikken der, og vi handlet ikke så aller verst så mye godterier. Fabrikken ligger litt avsides til så det så ut til at dama bak kassen hadde en aldri så liten kjedelig stund på jobb.

Vi kastet oss i bilen igjen, hvor vår 100dede cola lå å ventet på oss, for å kjøre ned til Or....oto...Otorohanga, hvor vi skulle besøke Kiwihuset. Etter litt "rundt-og-rundt" i Otorohanga fant vi endelig fram til det forholdsvis godt synelige Kiwi-huset. Kiwi er, for å presisere, ikke frukten, men et dyr. Nærmere bestemt nasjonalfuglen/dyret på NZ. Grunnen til at jeg ikke klarer å bestemme meg om det er et dyr eller en fugl, er fordi den har nepp, to bein, PELS og ingen vinge eller stjert. Ganske søt, men faktisk nesten utdødd. Den største Kiwien vi fikk se(fikk ikke lov til å ta bilder) var faktisk 2,5 kg, og ikke så stor etter standaren. Vi var der i rolige omgivelser så dama spurte om vi ville se på at de ble matet, og at de vekte ettermiddags-skift-dyrene opp. Kiwifuglene er sovedyr, så de sover 20 timer hver dag. En side av huset er for formiddagen, som er åpent i ca 4 timer, og andre siden er for ettermiddagen, som også har samme åpningstid.

Vi hadde tenkt å besøke Glow-warm caves etter vi hadde vært i Kiwi-huset, men selvfølgelig ble vi for sent ute til den siste hele omvisningen. Glow-warm caves sier seg i grunnen selv hva det er. Huler, besøkt i båt, som er kjempevarme av lava og andre smarte ting. Sikkert ganske safe å være inni der, når de arrangerer turer.

Turen tilbake til Putaruru å Anne Lines Recidence gikk glatt. Å holde 100kmt, som fartsgrensen, tilsier på alle slags strekninger er ganske krevende for bilen min på 1,3 liter, men jaggu klarte den seg greit. Må si at den var over 101 i 1 minutt til sammen. Gøy!

Vi gikk en runde rundt i hagen deres og fikk se masse forskjellige kule fugler. New Zealand falk, masse ender og papegøyer. På bildet er en and med hvitt hode, tror faktisk den heter "white headed duck". Glupt valg, man ser iallefall hvilken and det er om du blir bedt om å lete etter en.

Slenger med et bilde av slottet/herskapshuset til Anne Line. Kjempesøtt! tipper det er 10-12 kvadrat. Ikke forstår jeg at når de på NZ skal bygge et hus til en trainee, at de ikke kan plusse på et par kvadratmeter til, bare for å slippe å gå ut for å skifte mening. Ikke har hun internett eller telefondekning der heller.

Agrodome, Skyline og Buried Village

2009-08-18T18:48:00.010+12:00

Søndagskveld fortalte jeg vertsfamilien min at jeg skulle dra ned til Anne Line i Putaruru på den kvelden. For det første ble de sjokkert over at jeg ville kjøre i mørket, og så var klokka allerede halv 7 på kvelden. Det var jo snart sengetid. Etter 5 sekunder med overtalelse, fant de ut at jeg var godt vant med både å kjøre i mørket, og å være oppe etter kl 8 på kvelden.
Turen over fjellet gikk bra, selv med tjukk, tjukk tåke på toppen. I og med at det er fartsgrense 100, forventer og kjører alle i 100, uannsett vær, vind, føre og tåke. Tipper de så på meg som en gammel kjærring som kjørte i 50 for å idet heletatt se hvor veien gikk. Jeg er ganske flink.

Ettersom det har regnet i mange, mange dager, var ikke forhåpningene så store til utfluktene jeg og Anne Line skulle ta de kommende dagene. Etter jeg ankom det kule og "store" slottet til Anne Line, planla vi å dra til Rotorua, som vi gjorde. Vi våknet mandags morgen til strålende sol, selvfølgelig, det er jo alltid sol når vi har fri!Turen startet fra Anne Lines castle om morgenen og med kursen mot Rotorua. Med jeg som kartleser og Anne Line som sjåfør fant vi veldig lett fram til første destinasjon, Agrodome. Agrodome er en slags gård som arrangerer show for turister, blandt annet et "sheep show" som vi var med på. Hele 19 saureaser var vist fram, og de kom opp på "podiet" (bildet) en etter en, med presentasjon. Den øverste sauen i midten er Merino-sauen. Stor og diger med kjempefin ull. Alle har vel sett merket på visse klær, at det er av ren Merinoull. Som man ser på bildet over, demonstrerte de gjetning på scenen, en utrolig flink "sharp eye-dog", som de bruker på presisjonsgjeting på NZ. Hunden gjetet faktisk 3 søte ender, både fikk de til å løpe, separerte dem og samlet de sammen. Veldig imponerende.
Må også tilføye at 90% av publikum var fra Kina og Taiwan, som hadde øretelefoner på. Så mannen på scenen, som forsåvidt hadde kjempegod humor og kom med gullkorn hele tiden, fikk latteren 10 sekunder "for seint", i og med at øretelefonene hadde oversetter som var litt treig. Gøy...
De hadde også fremvisning for ordentlige gjeterhunder, som faktisk løp over sauene. Fra høyre, hoppet oppå den første sauen, og løp på ryggen til alle sammen. Veldig, veldig imponerende, iallefall når, bare på et spessielt plyster, stoppet de og la seg ned på den sauen de var oppå akkurat da. (bildet) Der lå de og faktisk slappet av til de fikk beskjed om å gå ned igjen.
Synes litt syns på de sauene som hadde sine edlere deler hengende bare få centimeter over bakken.

Merino-gutten. En kraftig og mektig kar.

Turen etterpå gikk til Skyline, en gondolbane med utsikt over hele Rotorua. På toppen der hadde vi mulighet til å kjøre ned diverse løyper med "luge", en slags gocart uten motor. Kjempegøy, helt til vi ble forbikjørt av en kar på 80 år. Etter det valgte vi selvfølgelig de sakte løypene, hvor vi kunne passere kjedlige japanere i superfart. Kjempegøy!!

Etter litt fart og spenning bestemte vi oss for å få litt historisk input. Buried Village var målet. Litt hisorie her også:
Te Wairoa Village, som det den gang het, ble natten 10 juni 1886, overrasket med et jordskjelv, som kom at vulkanen Tarawera hadde et utbrudd. New Zealands største naturkatastrofe minner litt om Pompeii, men selvfølgelig, ikke så ille. Likevell døde hele den lille landsbyen ganske momentant av lavastrømmen, aske og røyk som oversvømte det lille fellesskapet. Hele dalen ble oversvømt og i overkant av 150 mennesker døde.
Som man ser på bildet, så er ganske mye av lavaen gravd ut, men man ser hvor høyt det var når alt rant inn. Når vi var i den lille landsbyen, som jeg personlig synes de kunne tatt litt mer vare på, i form av ugressfjerning og diverse, var alt stille. Det var bare så vidt vi hørte noen småfugler i nærheten. Historien lå i veggene, og med alle de informasjonsplakatene rundt om, med brev skrevet bare dager før og dager etter ulykken, fikk vi virkelig føle på en stor katastrofe.

Et par ganske store innsjøer lå i dalen, og med tanke på hvor langt unna vulkanen faktisk ligger ifra landsbyen som ble begravd, kan man bare se for seg tempraturen i de innsjøene. Vi måtte faktisk kjøre et par kilometer for å se vulkanen, langt der borte over en innsjø. På bildet ser man vulkanen, det flate partiet i fjellet langt der borte flere kilometer borte fra landsbyen som ble fullstendig begravd for bare 120 år siden.

Buried Village ligger bare 20km fra Rotorua, som, ikke overraskende, har flere varme kilder, som kommer av veldig stor vulkanisk aktivitet. Hele byen lukter svovel, og det er mange små "gjørmehull" i byen som er naturlig 40 grader. De har et stort naturlig spa der også, som vi selvfølgelig skal besøke, bare når vi er mer utslitte og virkelig har behov for en hel dag i varm gjørme, massasje og snacks.

Etter flere uker uten normal junkfood, higet vi etter pizza. Noen kilometer rundt og rundt i Rotorua, fant vi endelig det vi letet etter, PizzaHut! O' salige pizza!

"Hey, how are you to day, my dear?"

2009-08-16T13:52:00.005+12:00

Etter en givende dag i går, ble det en desto mer input-dag i dag. Spådommene mine stemte fra i går, kjedlige dager på Dusky Farm når det regner. Vi plukket en pakke Erica i går, tok ca en time. I og med at det regner og er bløtt, lå blomstene til tørk på vifta i hele natt, og er enda ikke tørr. Stu ba meg ta dagen fri, dra inn til byen og besøke de store kjøpesenterne. Altså, jeg måtte kjøre igjennom den store byen alene, i tillegg til å lete opp det stooore kjøpesenteret på piren alene. Det gikk veldig bra, jeg har jo retningsansen i orden, men null peiling på hvor kjøpesenteret faktisk var. I Tauranga er det, som sakt, veldig mye veiarbeid, rett og slett for å holde folk i arbeid. Fartsgrensene varierer på 100 til 30 på 100meter, så jeg har god tid tilå drikke colaen min. Måtte innom en informasjonsgreier for å skaffe et bykart, og da gikk det overraskende bra.(bildet)
Grunnen til at jeg ville dra til dette kjøpesenteret i dag, er at det er verdensmesterskap i squash, og det spilles inne på kjøpesenteret i en glassboks (bildet). Finalene startet ikke før senere på dagen, men jeg fikk iallefall se juniorfinalene. Fikk ikke helt med meg hvem som vant, selfølgelig. Kjøpesenteret var digert, med masse kule butikker. Har endelig bekreftet at feite folk går på McDonalds, mens de tynne går i salatbarene.

Om jeg skulle talt hvor mange ganger jeg ble kallt "kjære" eller ble spurt "Hey, how are you to day, dear?", hadde jeg ikke hatt tid til noe annet. De er utrolig høfflige i dette landet, og velkommer kunder inn til butikkene, spør faktisk pent om man trenger hjelp, og kommer til deg utenfor prøverommet og tar seg god til til å spørre hvordan det går. Ikke plagsommt i det heletatt faktisk, i motsetning til i Norge, hvor de gjør det på autopilot.

En gammel dame kom bort til meg, og syntes hun hadde hørt i en butikk at jeg kom fra Norge, og fortalte meg at hun besøkte Norge for 4 år siden, gamle dama. Hurtigruta hele veien, og hun syntes selvfølgelig Trondheim var den fineste byen. En så trivelig dame er det veldig lenge siden jeg har møtt, og hun smilte hele tiden. Jeg ble ønsket et veldig godt opphold på NZ, og hun beklaget på det sterkeste at hun hadde forstyrret meg i shoppingen min. Hun reddet regnværsdagen, selv om den allerede var reddet av sjokkis og cola.

Jeg er fremderles sjokkert over soverutinene i dette huset. Lørdagskveld, etter et glass vin, går de og legger seg senest kl 9, og står opp veeeldig sent på søndagsmorgen. Kanskje klokka rekker å slå 8. Det er selvfølgelig ingenting som heter kveldsmat i dette landet, men dessert derimot, det er hverdagskost. Blåbærkake (eplekake med blåbær istede) med vaniljeis. Det har blitt min favoritt her nede, hvis man sjer bort fra muffins med blåbær og sjokoladebiter, og snus.

Må bare slenge med et bilde av en av dagens kuleste fangster. Verdens kuleste t-sjorte, som beskriver min personalitet perfekt, ikke sant? Og ja, jeg skal selvfølgelig bruke den.

I kveld drar jeg ned til Anne Line i Putaruru, og forhåpentligvis blir Grace med også. Hun er opptatt med å melke 600 kyr, så det er ikke så lett å få tak i henne.

Jeg gleder meg iallefall, skal ta med laptopen min, men er ikke sikkert jeg er online før tirsdag. Da kommer det selvfølgelig en detaljert beskrivelse på hva vi har gjort, og sist men iallefall ikke minst, kule bilder.

Fred ut!

Lammelevver til lunsj!

2009-08-15T14:45:00.004+12:00

På New Zealand står alt stille når det er regnvær. Alt av utendørs aktiviteter er avlyst i dårlig vær, inkludert blomsterplukking. Vi har en bestilling i dag, som jeg skal ta etter afternoon tea. Det tar bare en time å plukke, så skal de legges på vifta til i morgen uannsett.
Jentene er borte på Highland Dancing-konkurranse, så det er bare meg og gutta som er hjemme. Stu laget en nydelig lunsj som besto av egg, bacon, sprøstekt potet og lammelevver. Ikke ille til å være fra Stu, han er ikke akkurat noen kokk, men det var veldig godt. Gutta sitter å ser Transformers nå, men i og med at jeg har sett den mange ganger før, er jeg bare i bakgrunnen, leser sladderblad og spiser sjokkis.

Kjørte ned til Bethlehem helt alene i dag, gikk litt i butikkene. Senteret er vel like stort som Melhustorget, men et monster av en matbutikk. Endelig fikk jeg colaen min som jeg har higet etter i 2 uker! Trodde slike matvarehus var fulle på lørdager, men neida, regnværet gjør at alle siter inne og sturer på slike dager. Alt står stille på regnværsdager. Merkes kanskje på vindusviskerne på bilen min, tror ikke de er av topp kvalitet, og heller ikke byttet ut siden 1991. Hvem trenger vel bra vindusviskere når man ikke kjører i regn.

Det er visst meldt dårlig vær i noen dager framover, så det blir nok lange og kjedlige dager på Dusky Farms framover. Greit for meg, jeg har fri på mandag og tirsdag. Jeg, Grace og Anne Line skal nok finne på masse sprell de dagene, håper jeg virkelig. Jeg må iallefall shoppe litt, mangler litt klær. Savner essojakken min, russegenseren og crocsen min. De har nok noe tilsvarende i dette landet, det skal ikke stå på butikker. Gleder meg til jeg er "tøff" nok til å kjøre helt inn til Tauranga, der er det tusen butikker og kjøpesenter. Og hundre filer på veien, lyskryss, rundkjøringer og andre gale bilister.

De vasker foresten ikke vinduer her, de bare har på litt vaskemiddel på utsiden av rutene når det regner... Makan, det skulle mamma ha sett.
Jessie derimot, elsker alt som er vått, og er ikke lenge under tak når det regner. (bildet)

Regn og bil!

2009-08-14T16:49:00.005+12:00

Om det ikke var regn i går, er det iallefall regn i dag. Her kaller de det storm også, men tipper Været på TV2 hadde kallt det frisk bris. Til og med hockey-kampen til jentene ble avlyst i dag. I alle dager, tåler de ikke litt sideregn? Det har regnet konstant i hele dag, men vinden har ikke kommet før etter afternoon tea. Friskt vær, det gjør meg ikke noe spessielt, selv om jeg jobber ute. Regntøy og ipod, som jeg har nevnt før, redder enhver regnværsdag. Stu syntes synd på meg som måtte jobbe ute i dag, så han ga meg en time betalt fri. Ikke ille, selv om jeg lett kunnet jobbe.

Jeg hentet bilen min i dag, stakkar mannen måtte ta imot pengene i 20-dollars sedler. Jeg kjørte helt for meg selv og klarte meg veldig bra, til og med når jeg kjørte hjem helt alene, uten at Stu viste vei. Genialt!
Vi sjekket bilen en gang til på et godkjent mek.-verksted, og de sa jeg hadde fått en veldig, veldig bra bil for pengene. Fin, ikke sant?
Isabel og Nicola trener på sin Highland dancing nå, de har konkurranse i morgen. Ganske skummelt for en 8åring og opptre alene forran mange hundre tilskuere og 6 dommere synes jeg, men det ser ikke ut til at hun er så bekymret. Hun har tross alt danset i 4-5 år. Full styrke på sekkepipemusikk i hele huset når de trener.

Som sakt regner det masse, og kyrne som står på beitene over oss (rundt 300stk) er helt gjennomvåte. Synes egentlig litt synd på de melkekyrne, som må gå 2-3 km tilbake til "fjøset" for å bli melket, to ganger om dagen. Selfølgelig med et par ville hunder løpende i hælene, og en diger, bråkete firhjuling bak der igjen.
Så foresten på gjetinga på den andre siden av elva mens vi hadde lunsj i dag. Jeg er merktig imponert over hundene som gjeter alle kyrne helt riktig. De skulle igjennom 3 beiter i kryss og tvers, og opp til et beite over veien. Ikke èn eneste feil, og hundene samarbeider som om de snakker med hverandre. Skulle likt å sjett hundene gjetet en saueflokk på mange titusner. Sauene er litt mer vrange enn kyrne med melkespreng.

Litt uvant å være ferdig så tidlig med arbeidsdagen, men veldig godt også. Været minner litt om en trassig høstdag i morgen, så har absolutt ikke hjemmelengsel nå, uannsett hvor mye sol Trøndelag har hver dag. Sommeren er på tur hit, våren kommer om en ukes tid. Har allerede fått litt rødfarge i ansiktet, så det lover bra. God sjangse for negertryne i sommer..

Regn, regn og atter regn!

2009-08-13T17:44:00.003+12:00

Arbeidsdagen ferdig for i dag, 9 hele timer. Ryggen min er litt sår etter all den klippinga av døde busker, men det kjennes godt. Har hatt ca 1 time med oppholdsvær i dag, altså 8 timer av dagen med regn. Heldigvis ikke sprutregn, men lett duskeregn. Ikke kaldt, jeg har jo selfølgelig klær fra Norge. Det kom selvfølgelig en storbestilling fra japan på Erica, så måtte ut å plukke. Regnklær og ipod er genialt, spessielt når jeg er der alene. Allsang for alle penga! Jeg er regntett, men de stakkars blomstene var våte. Ikke lett å være blomsterbonde når man må tørke ferske blomster over en gammel vifte. (bildet) Hanskene mine er selfølgelig førsteprioritet på vifta, de må jo være tørre og fine til regnværsdagen i morgen. Jeg har fått et stort kutt i fingeren (kokken selv...), så må bruke hansker når jeg rensker blomstene.

Ellers er det lite som har skjedd, tatt min første viktige telefonsamtale på engelsk, som faktisk gikk bra. Forsikring på den pene bilen min som jeg skal kjøre hjem helt for meg selv i morgen. Håper Stu kan kjøre forran meg, jeg er ikke helt sikker på veien enda. Det er 1000 veier rundt her, og enda flere rundkjøringer, filer, lyskryss og broer. Har allerede gjort en tabbe med å legge meg på høyre side av veien, håper ikke det skjer igjen. Veldig lett å glemme, selv om jeg sitter på "feil" side av bilen.

Klokken er 6, og det er ingen på kjøkkenet til å lage middag til meg.. What to do, jeg er sulten! Spagetti, suppe og pannekaker er det eneste jeg kan lage, men det er jo lunsj, frokost og dessert i dette landet. Minimum 4 kasseroller, en stekepanne og hele ovnen full av mat er middag her. Makan.. Tørr ikke spørre om de har hørt om hjemmelaget pizza... Er redd at de lager den med gaudaost, lammekjøtt og gresskar. Blir vel pizzahut i neste uke når jeg har to dager fri.

Vi gikk igjennom "reglene" i går, og alt virker veldig greit. Sue tilbød seg å ta klesvasken min, men hun skal for all der slippe å ta i mine møkkete klær. Snill dame, men tror hun har alt for mye å gjøre.
Jeg får ha så mye besøk jeg ville, så lenge de snakket engelsk, så det lover bra.

Bilkjøp!

2009-08-12T18:06:00.004+12:00

Da har jeg kjøpt bil! Den skal bare få seg en ny radiator, så er den god som ny! På fredag er jeg ute å gjør veiene på NZ utrygg!
1991 modell Corolla, kun gått 120.000 km. Strøken i lakken, og damekjørt hele veien. Kunne ikke ha kjøpt en bedre bil! Kun 8000 norske småpenger. Selfølgelig kommer det bilde når jeg har den i hus. Har cola-abstinenser, så gleder meg til å komme meg ned til Bethlehem for å kjøpe en god liter!

Ellers har dagen gått i ugress og gamle, døde busker. Lite blomsterbestillinger, så er greit å gjøre unna forefallent. Tror gården her har litt for mange blomsterbusker, de visner før de plukkes maksimalt på hver busk. Mer jobb på meg, når jeg skal klippe ned alt når de er visne. Ganske hard jobb egentlig, stor saks og masse armstyrke.
(bildet øverst)

Jeg "finner" flere og flere rare dyr her. Her om dagen ble jeg nedsprunget av en possum rett utenfor leiligheten min. Isj, de er ekkle.. I dag fant jeg verdens største insektlignende kakkerlakk i vinduskarmen min. Ikke vet jeg hvordan den kom seg inn. Æsj!

Jeg har enda ikke jobbet en "hel" arbeidsdag her faktisk, enda jeg har vært her ei uke. Alle dagene har enten endt i en liten bytur, chilenere eller noe annet som har oppstått. I morgen ser det "bedre" ut, og kanskje jeg får fyllt opp en 8timers dag, slik at jeg får 100% lønn.

Ikke bordskikk-land for Ingvild!

2009-08-11T18:53:00.003+12:00

Som overskriften tilsier, er ikke dette landet for Ingvild. Raping er helt normalt, selv ved matbordet, voksne som barn. De raper nesten (bare nesten) som Vegar, bare flere ganger. Spagetti i dag, og om min kjære største søster mener jeg slurper og slafser, har hun ikke hørt denne gjengen. Har ikke prøvd noen resturanter i NZ enda, men jeg frykter det meste. Selv mister jeg matlysten av harking og spytting, så det er nesten så jeg ikke klarer den siste biten. Heldigvis er maten for god til å ikke spise den. Takk og lov for det.

Snus! De har enda ikke spurt meg hva jeg har oppi leppa, som jeg synes er merkelig. Det kan vel minne litt om en tobakksort de har her, som de tygger på, men er litt usikker. Prøver å ikke snuse så mye rundt barna, iallefall ikke vise frem boksen. De kan ikke ha unngått å se den pene snusleppa mi uannsett.
Jeg har trappet litt ned på nikotin, det kan vel skyldes at jeg er møkkete(gjødsel) på hendene, og at normal soverytme her er 10-11 timer hver natt. Det er 11 timer uten snus det, ikke ille til å være meg.

En liten dårlig nyhet, det lille lammet jeg matet i går, døde desverre i dag. Selfølgelig en høyst naturlig dødsårsak; grisen de har, som går løs, satte seg på den. Stakkar lille lammet. Håper på svinekoteletter på fredag! Lammet er nok litt for lite til at det er mulighet for å bli mett av dèt..

Ellers har dagen gått i ugress. Ganske grei jobb, med DDE på ipod og masse edderkopper. Etter morning tea, dro jeg og Stu inn til byen for å levre blomster, og jeg fikk kjøre et lite stykke. Ganske gøy, og veldig uvant. Vikeplikt fra venstre, rundkjøring er helt mongo, og for ikke å snakke om lyskryss. Dro innom en bilforhandler, bare helt tilfeldig, og tror kanskje jeg fant "the car" for meg. En liten Corolla, kun gått 120.000km og strøken ellers. Skal bare få en mekaniker til å sjekke det "grøfste" av radiator, olje og dekk, så mulig den er i boks i morgen. Bare 8000 kr for en strøken 91modell toyota er ikke ille. Selv ikke når den har rattet på høyre side.

Ganske stille i huset på denne tiden (rett etter middag), barna gjør hjemmelekser, Sue er på spansktimer (???) inne i byen, og Stu fanger høner. Jessie (hunden) er alltid ute, og bjeffer aldri, unntatt et lite boff når hun ser fremmede biler, som forsåvidt kun skjer hvert århundre her oppe.

Stu og Sue har bestemt seg for å melde meg på en fritidsaktivitet, som jeg synes er topp. 100 meter nedenfor bakken her, går elva, hvor de har kajakkpadling. Kanskje ikke noe for meg, men jeg kan alltids dra ned å se. Vil jo ikke utti vannet med mindre det er 30 varmegrader der nede.
Mulig jeg får nok å gjøre når jeg får bilen min i hus, har cola-abstinenser allerede.
Barna her har forresten aldri smakt brus,og jeg har enda klart å holde kjeft om at det er hverdagskost i norge. Brus + masse godterier. Som sakt får de ikke spise "lollies" på grunn av fare for pollenallergi. Derimot, er de kiv på kaker og muffins. Ikke meg i mot til morning- og afternoon tea.

Regn i dag, men ikke kaldt. I norge ville de vel knapt kalt det regn, i Bergen hadde de kanskje gått så langt som å kalt det sol. Tsunamivarsel på vestkysten på grunn av jordskjelvet i havet opp mot asia. Ikke en kjedlig dag.

I neste uke skal vi flytte geitene til det beitet nærme oss, for å forhindre at mulige griser og lignende dyr, setter seg på våre geitebabyer. Gleder meg til å få babyene rett ved siden av meg.

Jessie tar et bad, selfølgelig. Tror ikke Pia hadde fulgt etter. Jessie vil bade hele tiden, og vi prøver å holde henne unna elva. Litt vanskelig å komme seg opp på bredden. Dette er forsåvidt et av de mange, mange vannkarene rundt om på beitene. De fyller seg opp automatisk, som er veldig tidsbesparende.

Bethlehem

2009-08-10T17:20:00.004+12:00

Dagen i dag har bestått av jobbing, veldig deilig og faktisk ikke kjedelig. Jeg liker jobben her og jeg liker å jobbe sammen med vertsfaren min. Arbeidsdagen her er veldig oppstykket på grunn av all den kaffe- og tedrikkingen. Heldigvis tar hver "jobb" akkurat den tiden det er mellom frokost, te, lunsj, te og middag. Ganske greit. Rett etter lunsj i dag, dro jeg og Sue ned til Bethlehem, jeg for å fikse noe skatte- og førerkort greier, Sue for å klippe seg. Hennes niese er frisør nede i byen, og har spurt meg om å sitte hårmodell. Mer enn gjerne, det er jo gratis!
Var også innom et stoooort supermarked, hvor de helt garantert har alt en kan be om. Som en diger !obs.

Har dessverre ikke tatt noen bilder i dag, barna har vært på skolen, unntatt minstemann, som var syk. Jeg skjønner veldig godt at hun er syk, etter natten hos "naboene" med det sinnsykt møkkete huset. Hun sitter nærmest i fanget mitt nå, og forteller vitser fra en vitsebok. Uheldigvis er hun tett i nesten og lesber når hun snakker. Ikke lett å forstå kiwi-dialekten da. Steve Irwins dialekt er bare barnemat i forhold til New Zealand-dialekten.

I kveld skal vi sjekke ordentlig på trademe.co.nz (NZs finn.no) etter biler. Skal sende noen mailer, og kanskje Stu ringer noen for meg. Prøver å finne en civic eller corolla. De er visst de beste her, og jeg er enig.

Den eldste jenta (kan ikke skrive navn, minstemann blir så nyskjerrig når hun ser noen kjente navn i den norske teksten min) sitter å spiller piano her nå, og hun er skikkelig flink. De har ganske mye på "cv'n" sin, barna her, de spiller piano, går på dansing, spiller rugby og hockey. I tillegg til jakt, gården, skolen og alle vennene rundt her.

Skal prøve å printe ut noen noter på norske "slagers" som dovregubbens hall og noen julesanger, slik at hun kan spille de. Hun spiller noter som om det er bare barnemat.

Firlinger!

2009-08-09T19:54:00.005+12:00

I dag har vi vært ned til Bethlehem å sett på bilparker. (Bethlehem er drabantbyen til Tauranga) Uheldigvis fant vi ingen til meg, alle var for dyre. Vil ikke bruke mer enn 3000$(12.000nok) på en bil som likevell skal bryte sammen om nøyaktig et år. Man får faktisk veldig bra biler for 3000$ her, absolutt, må bare finne den rette. Vi må nok bare lete mer på nettet for å se om vi finner noen greie der. Gjerne rosa, med store felger og monsterstort stereoanlegg. Det er forresten ikke vanlig at bilene har CD-spiller her.

Vi var å besøkte noen "naboer" i dag, og jeg har funnet ut at Bakers hus, ikke er rotete. Ikke i det hele tatt. Om det ligger en genser og et papirfly på gulvet, så er det ikke møkkete her fordi. Venneparet deres, som vi besøkte i dag, har 4 barn, alle under 10 år. Mannen i huset er en slask, man ser for seg de som sitter bare å krever at kona skal hente øl til han. Møkkete er ingenting, jeg ville heller spist middagen min på gulvet i stallen på Langklopp, enn å spist den der. Hunden som var der, hadde nettopp badet i dammen utenfor huset, en dam det ikke er "sirkulasjon" i, så den er veldig møkkete. I tillegg til badet hadde den rullet seg i hønshit (de har høner gående fritt), så gått inn å lagt seg på sofaen. Smakfullt.
Men uannsett, så hadde de 7 sauer, og en av de hadde fått firlinger i går. Jeg fikk selfølgelig flaskemate de 4, bare seee så søte de er. Minismå, sikkert ikke 1 kg en gang!

Stu lagde en bedre grønnsakshage i dag. Her skal vi plante litt forskjellig, har allerede plantet hvitløk, asparges og gresskar. Videre så blir det vel løk, potet, søtpotet, gulrøtter, og alt annet som vokser i jorda. Det finnes visst ingenting man ikke kan plante her. Hagen blir liggende under kiwi og mango-trærne.

Et godt alternativ til akebrett. Her har de aldri hatt snø, så de må kjøre ned gresset på morgenen, når gresset fremderles er vått etter natten. Utrolig gøy, men det går utover rompa nedover. Eneste måten å få stoppet før strømgjerdet, er å kaste seg av. Det er ikke så lett når det går kjempefort. Nicola fikk seg et kraftig skrubbsår, som i og for seg gjorde at jeg holder meg til aking på snø.

Rolig helg

2009-08-09T09:58:00.003+12:00

Søndag morgen, sola begynner å nå toppen, stille i huset og ferske egg til frokost. Jeg har fri i dag så jeg og Stu skal ned til byen å besøke noen bilforhandlere, jeg skal jo kjøpe bil. Det er så mye jeg må passe på når jeg leter etter bil. De har en internettside som ligner veldig på finn.no, så det er veldig enkelt å lete fram. I NZ er det vanlig å ha en slags "EU"-kontroll 2 ganger i året, så det stilles høye krav til standart. Stine sin bil hadde vært død å begravet for lenge siden her nede. En annen ting man på passe på, er om bilen er inportert fra japan. Veldig mange biler er det, men de som inporterer biler her, er litt lure. Å stille tilbake km er en enkel ting. Må også se etter en bil uten hengerfeste, da de med hengerfeste er brukt over hva den tåler.
En slik bra bil koster ikke mer enn 10.000 norske kroner. Det er ikke ille for en 95modell Honda eller Toyota. Nylig WOF ("EU") og liten motor.

Jeg gruer meg til å kjøre på feil side av veien, redd for å "hit the curve", altså ikke klare høyresvingen. Men med en stor pokal på baken, så skal jeg nok klare det meste.

De fra Chile dro i går, og de inviterte meg til Chile neste år. Jeg måtte jo lære meg litt mer spansk, sa de, og de kunne lett finne en jobb til meg på nabogården deres, som hadde litt over 600 hester. Fristende. Bare to timer unna Santiago. Må tenke litt på den, må jo prioritere mamma litt også.

Nicola og Stu hadde framvisning med Highland Dancing og sekkepipe for de fra Chile i går. Ganske kult, og Stu er veldig flink med sekkepipa. Highland Dancing er veldig populært her, i og med at NZ har vært en engelsk koloni.

Tempraturen i dag er ikke så bra som de foregående dagene, det skyer litt til. Men selfølgelig setter de opp vindu og går i shorts inne. Iskaldt! Strømmen er visst veldig dyr på NZ, så de bruker kun lys om kvelden, og ingen har hørt om varme i gulvet, ikke en gang på badet. Heldigvis har jeg mormor-laget ullsokker å kle meg i.